Trusselvurdering: Ekstremisme i Norge etter terroraksjonene 22. juli 2011
Trusselvurdering
Ekstremisme i Norge etter terroraksjonene 22. juli 2011
Den sentrale enhet, 29. juli 2011
Innledning
En 32 år gammel nordmann ble fredag 22. juli pågrepet og siktet for å ha gjennomført to terrorhandlinger i Norge. Nordmannen har foreløpig tilstått å ha utløst en bilbombe i regjeringskvartalet like før klokken halv fire om ettermiddagen. Deretter kjørte han til Utøya og angrep deltakere på AUFs sommerleir med skytevåpen. Angrepet førte til et stort antall drepte og skadde, hvorav situasjonen for flere av de skadde fortsatt er kritisk.
I det følgende vurderes det hvordan denne terroraksjonen potensielt har påvirket trusselen fra ekstreme miljøer i Norge. Vurderingen er basert på informasjon som er à jour pr 29. juli 2011. PST forventer imidlertid at det i tiden framover vil komme nye opplysninger fra etterforskningen og fra andre kilder. Trusselvurderingen vil derfor bli oppdatert om og når situasjonen tilsier det.
Vurdering
Høyreekstreme miljøer
Norske høyreekstremister har vært lite aktive de siste årene. Miljøene preges av et fravær av sterke lederskikkelser og manglende organiseringsevne. Kontakten mellom personene synes primært å være av sosial karakter.
Enkelte personer har kontakt med meningsfeller i Europa, men det ser ikke ut til at denne kontakten har hatt vesentlig betydning for aktiviteten i miljøet her i landet. Høyreekstreme miljøer i Vest-Europa har over noe tid vært løst sammensatte, og også der har det vært et relativt lavt aktivitetsnivå.[1] Europeiske myndigheter har registrert økt aktivitet på nettsteder med høyreekstremt innhold, hvor formålet er å rekruttere unge mennesker til miljøene. Retorikken som brukes for å øke oppslutningen knytter seg blant annet til innvandringsproblematikk og den økonomiske krisen i Europa.
Det er på flere områder vesentlige forskjeller mellom det høyreekstreme miljøet og forhold knyttet til siktede. Den siktedes ideologiske overbevisning synes å skille seg fra flertallet av personer tilknyttet de tradisjonelle høyreekstreme miljøene i Norge. Videre fremstår ikke hans uttalelser i sosiale medier som spesielt hatske eller truende, sammenlignet med høyreekstreme meningsytringer.
Det kan synes som om personer i de høyreekstreme miljøene i Norge tar avstand fra terrorhandlingene. Hvorvidt siktede har hatt kontakt med personer i de høyreekstreme miljøene er foreløpig uavklart. Siktede tar avstand fra nazisme og antisemittisme, og omtaler høyreekstreme miljøer i negative ordelag.
Trusselen fra høyreekstreme miljøer i Norge er ikke endret etter terrorhandlingene. Terrorhandlingene vil kunne svekke rekrutteringen til miljøene ytterligere.
Antiislamske miljøer
Den siktede har i ulike sosiale medier kommet med uttalelser som til dels samsvarer med meningsytringer fremsatt av personer tilknyttet antiislamske miljøer. Det er de senere årene vokst frem noen slike grupper i Norge. Denne utviklingen ser vi i sammenheng med en generell økt oppslutning om antiislamske bevegelser i Europa. Liknende grupper har i andre europeiske land først og fremst representert et ordensproblem.
Rekrutteringen til antiislamske grupper i Norge har så langt vært begrenset. Det er imidlertid en betydelig, og delvis ukjent aktivitet på ulike sosiale medier der antiislamske synspunkter fremmes.
Venstreekstreme miljøer
Tradisjonelt har de venstreekstreme miljøene i Norge vært opptatt av å bekjempe rasisme og høyreekstremisme av konflikten i Midtøsten, samt av klima- og globaliseringsspørsmål. Det har de senere årene vært et lavt aktivitetsnivå i miljøet.
PST vurderer at trusselen fra venstreekstreme miljøer i Norge ikke er vesentlig endret som følge av terrorhandlingene 22. juli.
Siktedes kontakter
Så langt har ikke PST informasjon som tilsier at siktede har hatt kontakt med personer i nasjonale ekstreme miljøer. Han kan imidlertid ha vært i kontakt med flere personer både i og utenfor Norge. For å vurdere den mulige trusselen fra disse personene er det hensiktsmessig å skille mellom operative og ideologiske kontakter.[2]
Siktede har vært en aktiv bruker og deltaker i ulike fora på Internett. Flere av disse nettstedene vurderes å ha et antiislamsk preg. Omfanget av nettaktiviteten til siktede er foreløpig uklar, men den har mest sannsynlig vært omfattende både på norske og internasjonale nettsider. Siktede har trolig brukt flere alias på de ulike nettstedene. Det er foreløpig ingen informasjon som tilsier at han har uttrykt et ønske overfor sine ideologiske kontakter om å utføre politisk motiverte voldshandlinger. Å fremstå som moderat i sine ytringer er i samsvar med siktedes strategi for å unngå å bli avslørt.
Siktede har uttalt at han tilhører et europeisk nettverk som har intensjon om å utføre politisk motiverte voldshandlinger. PST har i dag ingen informasjon som verifiserer denne påstanden. Den informasjonen PST har tilsier at siktede var alene om å forberede og gjennomføre terrorhandlingene. Det er imidlertid svært viktig å få avklart eksistensen av et mulig nettverk, noe etterforskningen vil gi svar på.
Mulige følgehandlinger
Spektakulære voldshandlinger som får bred mediedekning kan medføre etterfølgende handlinger som ligner på eller er inspirert av disse. Dette gjelder også for terrorhandlinger i form av bombeangrep så vel som masseskytinger.
De to terrorangrepene er samlet sett unike, og det finnes ingen klare parallelle hendelser i eller utenfor Europa som PST er kjent med. Dette tilsier at ytterst få personer i Norge vil kunne utføre handlinger med samme modus og av samme omfang. Samtidig vil enkelte kunne la seg inspirere til å begå mindre omfattende terror- eller voldshandlinger. Motiver bak slike eventuelle følgehandlinger kan i stor grad variere. PST forventer også at nye trusler kan bli framsatt, men uten noen reell intensjon og kapasitet.
Trusselen fra ekstreme islamister
Selv om få personer i Norge støtter opp om ekstrem islamisme er aktivitetsnivået i noen ekstreme islamistiske miljøer høyt. Personer bosatt i Norge er involvert i ulike former for støttevirksomhet, radikalisering og operativ virksomhet i utlandet. Et økende antall av yngre radikaliserte ekstreme islamister og kontakt med internasjonale terrornettverk bidrar til en usikker terrortrusselsituasjon.
PST vurderer det som lite sannsynlig at ekstreme islamister i Norge vil gjennomføre terrorhandlinger som en direkte respons på angrepene 22. juli.
Avslutning
Terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli er unike, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Ut fra en rekke forhold er det lite sannsynlig at angrepene vil følges opp av nye tilsvarende terrorangrep. Mest sannsynlig planla og gjennomførte gjerningsmannen aksjonene uten bistand fra andre. Etterforskingen vil lede fram til en endelig avklaring av dette.
Terrorhandlingene medfører ingen økning i trusselen fra kjente høyreekstreme eller venstreekstreme miljøer i Norge. Samtidig representerer følgehandlinger en mulig og udefinert trussel. Slike handlinger kan planlegges og gjennomføres av enkeltstående aktører uten forvarsel og uten at det foreligger forbindelser av operativ karakter til andre personer.
- ↑ Kilde: Europol «TE-SAT 2011. EU Terrorism Situation and Trend Report».
- ↑ Med ideologisk kontakt menes her relasjoner basert på felles tanker, ideer og meningsytringer. Med operativt kontakt menes her personer som kan forbindes med planlegging og/eller utførelse av voldelige handlinger.
|
Dette verket er ikke beskyttet av opphavsretten, fordi det er laget av Den norske regjeringen (Åndsverkloven §9). |