Soria Moria II/9
Kapittel 9: Helse og omsorg
Gode helsetilbud til alle
Regjeringen vil ha en helsetjeneste som ligger i front både medisinsk og teknologisk. Regjeringen har som mål å redusere sosiale helseforskjeller. Alle skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer skal folk oppleve at de får tilbud om behandling og pleie med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren.
Sykdomsbildet i befolkningen endrer seg som følge av endret livsstil og høyere levealder. Vi vil gjennomføre en samhandlingsreform i helsevesenet, hvor de økonomiske, juridiske og organisatoriske ordningene tilpasses slik at pasienten opplever et helsetilbud som henger sammen, og ressursene utnyttes best mulig, jf St. meld. nr. 47 (2008-2009). Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal settes i stand til å drive godt forebyggende arbeid og gi behandling i samarbeid med spesialisthelsetjenestene.
Det forebyggende helsearbeidet må prioriteres langt høyere enn i dag, ikke minst for å bidra til reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper. Helsestasjonen, skolen og barnehagen er viktige arenaer for å fremme god folkehelse. Regjeringen vil legge økt vekt på tverrfaglig samarbeid, og gjøre helsetilbudene mer tilgjengelige der folk bor.
For å lykkes med samhandlingsreformen, må kommunehelsetjenesten gjøres attraktiv som arbeidssted. Pasientene skal ha kvalitet i tjenestene. Det må settes av tilstrekkelig ressurser til habilitering og rehabilitering.
Regjeringen vil fortsette å styrke innsatsen for psykisk helse. Vi vil fullføre omstillingen av psykisk helsevern, styrke arbeidet med å redusere og kvalitetssikre bruk av tvang, samt videreutvikle trygge oppfølgings- og behandlingsmodeller. Vi vil prioritere tilbudet til barn og unge. Brukermedvirkning skal være det bærende prinsippet i organisering av det psykiske helsevernet, noe som innebærer at individuell plan må bli mer utbredt.
For å sikre et godt helsetilbud til alle må vi ha en sterk offentlig helsetjeneste der sykehusene i det vesentlige er eid og drevet at det offentlige, med private virksomheter og avtalespesialister som nyttige samarbeidspartnere. Regjeringen vil at sykehus eid og drevet av frivillige organisasjoner skal sikres gode vilkår gjennom avtaler med det offentlige.
Gjennom samhandlingsreformen vil kommunene få et større ansvar for å yte helsetjenester til befolkningen. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning. Dette reiser problemstillinger knyttet til arbeidsdelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, men også til arbeidsdelingen mellom sykehus. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre arbeidsdeling mellom sykehus. Dette kan bety at enkelte sykehus skal gjøre andre oppgaver enn i dag, blant annet sett i sammenheng med samhandlingsreformen. I dette arbeidet legges det til grunn at dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes. Dette vil blant annet sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud, selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehus. Ingen lokalsykehus skal legges ned.
Regjeringen vil arbeide for at EU ikke innfører et helsedirektiv som innebærer et svekket offentlig og desentralisert helsetilbud.
Regjeringen vil:
- styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter behandles og ventetidene holdes lave
- gjennomføre samhandlingsreformen i tråd med St. meld. nr 47 (2008-2009)
- at legetjenestene i kommunene skal styrkes
- at lokalmedisinske sentra skal videreutvikles for å sikre koordinerte helsetjenester i samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten
- styrke fødselsomsorgen og bygge ut differensierte fødetilbud
- at regionale helseforetak iverksetter tiltak for å redusere ventetidene for behandling og diagnostikk. Ledig kapasitet i de offentlige sykehusene skal utnyttes. Avtaler mellom helseforetak og private kommersielle sykehus skal ikke ha et omfang som undergraver pasientgrunnlaget for de små sykehusene
- etablere sterkere nasjonal koordinering på e- helse området, tidsfrister for utviklingsmål og etablere en nasjonal kjernejournal for alle innbyggere. Informasjonssikkerhet skal prioriteres høyt slik at personvernet ikke utfordres sikre god organisering og tilgang på data fra nasjonale helse- og kvalitetsregistre, biobanker og de store befolkningsundersøkelsene for å styrke forskning og kunnskapsutvikling i helsetjenesten samtidig som personvernhensyn ivaretas
- at Nasjonal helseplan skal videreutvikles til å bli et mer operativt redskap for prioriteringer innenfor de samlede helse- og omsorgstjenestene. Den skal sikre god politisk styring gjennom å være et strategisk styringsdokument for helsetjenesten. For å sikre en reell prioriteringsdebatt skal fylkeskommunene involveres i en høringsrunde
- at foretaksmodellen innenfor spesialisthelsetjenesten videreføres
- i forbindelse med det videre arbeidet med samhandlingsreformen og i lys av internasjonale og nasjonale erfaringer gjennomgå finansieringen av spesialisthelsetjenesten
- bygge ut lavterskeltilbud som skolehelsetjenesten og helsestasjonene for å kunne behandle barn og ungdom på et tidlig tidspunkt
- sikre at voksne får et lavterskeltilbud for å forebygge alvorlige psykiske lidelser
- styrke behandlingstilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser, med særlig fokus på barn og unge
- sikre tilgjengeligheten til tannhelsetjenester og følge opp stortingsmeldingen om framtidas tannhelsetjenester, St meld. nr. 35 (2006-2007). Vi har som mål at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet, og utrede ulike modeller med sikte på at det etableres et tak på hvor mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling. Vi vil innføre gratis tannhelsekontroll for eldre over 75 år
Trygghet og valgfrihet i omsorgen
Pleie- og omsorgstrengende må få hjelp fra det offentlige tilpasset de utfordringene de har. Omsorgen må tilbys i en form som gir den enkelte trygghet, som ivaretar de pårørende og som er tilpasset de lokale forholdene. Den hjemmebaserte omsorgen skal styrkes slik at flere eldre og funksjonshemmede gis mulighet til å bo hjemme.
Alle skal kunne ha en god og aktiv alderdom. De som trenger hjelp skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den. Eldre mennesker vil utgjøre en voksende andel av befolkningen i årene framover. Vårt mål er en eldreomsorg som sikrer de eldre et verdig liv, valgmuligheter, respekt og privatliv. Vi vil styrke kvaliteten, styrke kunnskapen og sikre nok kapasitet i omsorgstjenesten.
Regjeringen vil:
- følge opp Eldreforliket i Stortinget om Omsorgsplan 2015, blant annet ved å
- styrke eldres rettigheter gjennom endringer i kommunehelsetjenesteloven og fastsetting av ny forskrift om en verdig eldreomsorg
- ha som mål å etablere 12 000 årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i perioden 2008-2015
- sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som trenger sykehjemsplass eller omsorgsbolig skal få dette. Vi vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 for å sikre nok kapasitet, og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det
- gjennomføre Kompetanseløftet 2015 slik at lederutdanning og videre- og etterutdanningstilbudene utvides og at ufaglærte får tilbud om fagutdanning
- innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagtilbud for demente
- styrke kulturtilbudet for de eldre gjennom den kulturelle spaserstokken
- styrke innsatsen til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor pleie- og omsorgstjenesten
- innføre en rett til inntil 10 dager permisjon pr. år for å yte omsorg for nære pårørende
- gjennomgå ordningen for omsorgslønn
Innsats mot rusavhengighet
Rusmisbruk er et alvorlig samfunnsproblem. Skader av rusbruk og avhengighet berører mange. Alt for mange med rusproblemer opplever å ikke komme inn til behandling når de er motivert, at de må vente for lenge på behandlingsplass etter avrusning og at ettervernet er for dårlig. Regjeringen vil bruke de neste årene til å systematisk bygge opp kapasitet og kompetanse innen forebygging, holdningsarbeid, behandling, rehabilitering og ettervern. Tjenestene skal ha god kvalitet, og være preget av godt samarbeid mellom nivåer og mellom offentlige og private instanser.
Regjeringen vil:
- evaluere og gjennomgå erfaringene fra Opptrappingsplanen for rusfeltet som utløper i 2010. Vi vil følge opp enigheten i Stortinget om å styrke innsatsen ytterligere i årene fremover
- at rusavhengige skal få innfridd sine pasientrettigheter og sikres rett til behandling på riktig nivå og til rett tid ut fra en individuell vurdering
- vurdere etablering av rusakutt i de større byene
- overvåke situasjonen med overdose- og rusrelaterte dødsfall og skaffe mer kunnskap om årsak til slike dødsfall med sikte på å forbedre overlevelsesprognosen for rusavhengige
- at personer med både rusavhengighet og psykiske problemer får et bedre og mer samordnet tilbud
- gi bedre oppfølging til pårørende til rusavhengige, herunder støtte til pårørendesentre
- ha flere rusmestringsenheter i fengslene, rusbehandling ved løslatelse og mer soning i institusjon (§12)