Soria Moria II/6

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk

Kapittel 6: Folkestyre, lokalsamfunn og regionalpolitikk

Folkestyre

Folkestyret innebærer et styresett med innflytelse for de mange og spredning av makt, kapital og eiendom. Et levende og desentralisert demokrati med bred deltakelse er grunnleggende for å møte samfunnsutfordringene. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret.

Det er gjennom folkelig engasjement og folkevalgt styring vi best kan løse miljøproblemene, få flere i arbeid, sikre utjevning mellom grupper, regioner og land, sikre nasjonal og lokal råderett over naturressursene og norsk eierskap i næringslivet.

Dersom viktige politiske målsettinger skal ivaretas, må markedene korrigeres gjennom styring fra folkevalgte organer. Skal viktige samfunnsinteresser som hensynet til miljø og sosial og geografisk fordeling sikres, kan ikke utviklingen overlates til markedskreftene alene.

Kommunene har det overordnede ansvaret for store deler av velferdstilbudet til sine innbyggere, og skal sikres ressurser og handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver. Kommunenes og fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler skal styrkes.

En styrket kommunesektor er viktig for å sikre at kompetansearbeidsplasser spres utover hele landet og for at den skal være i stand til å drive aktiv næringsutvikling. Regjeringen vil gjennom en helhetlig politikk overfor kommunesektoren fortsatt sikre at oppgaver løses på lavest mulig hensiktsmessige forvaltningsnivå.

Regjeringen vil:

  • at endringer i kommunestrukturen skal være basert på frivillighet. Der det er lokal tilslutning til endring dekkes de faktiske kostnadene knyttet til sammenslåingsprosessen av staten
  • legge til rette for å styrke samhandlingen mellom kommunesektoren og frivillig sektor
  • gjennomføre forsøk med stemmerett ved lokalvalget i 2011 for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret
  • legge til rette for økt deltakelse i politisk virksomhet og sørge for bred representasjon i offentlige utvalg, styrer og råd
  • være positiv til at kommunene legger til rette for økt deltakelse fra innbyggerne i lokalpolitiske saker, herunder deltakende budsjettering

Levende lokalsamfunn

Regjeringen anser en sterk og sunn kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet innenfor barnevern, skole og pleie og omsorg kan bedres. Kommunesektoren skal i all hovedsak være rammefinansiert. Øremerkede tilskudd skal som hovedregel være forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som få kommuner har ansvar for.

Regjeringen vil:

  • i samråd med kommunesektoren sikre en robust og bærekraftig kommuneøkonomi. De samlede ressursene skal brukes slik at tjenestetilbudet kan styrkes, kvaliteten forbedres og vedlikeholdet ivaretas. Alle nye statlige pålegg eller reformer fullfinansieres
  • at samkommunemodellen skal utredes og vurderes lovfestet
  • iverksette samhandlingsreformen for å sikre flere, bedre og tidligere helsetjenester der folk bor
  • sikre kommunenes kapasitet og kompetanse for å håndtere de nye plan- og miljøoppgavene
  • at trepartssamarbeidet som er etablert i kvalitetskommuneprogrammet skal utvikles videre

Åpenhet, offentlighet, ytringsfrihet og personvern

En fri samfunnsdebatt er demokratiets livsnerve. Regjeringen vil derfor forsvare ytringsfriheten. Retten til å være informert er avgjørende for muligheten folk har til å delta i samfunnsdebatten.

Ytringsfriheten skal være reell, både i arbeidsliv og i privatliv. Personvernet kan komme i konflikt med andre formål. Regjeringen vil ha fokus på at personvernet ikke svekkes. Det må etableres ordninger som både tar hensyn til samfunnets behov for innsyn og kontroll og enkeltmenneskets rett til personvern. Regjeringen vil på grunnlag av høringen ta stilling til Personvernkommisjonens rapport.

Regjeringen vil:

  • verne om enkeltmenneskets rett til privatliv og til politisk organisering uten innsyn fra myndighetene
  • beskytte ansattes og tillitsvalgtes rett til å uttale seg til offentligheten
  • sikre personvernet gjennom å fortsatt styrke Datatilsynets arbeid

Lokal vekstkraft

Regjeringen vil at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil. Vi vil sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Regjeringen vil opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret for å videreføre og videreutvikle det mangfoldet i historie, kultur og ressurser som ligger i dette og arbeide aktivt for å motvirke ytterligere sentralisering. Regjeringen vil videreføre sitt distriktspolitiske løft for å styrke den lokale og regionale vekstkraften i områder med lav økonomisk vekst, lang avstand til større markeder, ensidig næringsstruktur og stagnasjon eller nedgang i folketallet.

Regjeringen vil samtidig legge til rette for å utnytte verdiskapingspotensialene og møte levekårsutfordringene i alle deler av landet, også i områder med vekst i økonomi og folketall. Godt fungerende tettsteder og byer er en forutsetning for livskraftige regioner, tilflytting og verdiskaping.

Det er viktig å sikre at kompetansearbeidsplasser spres utover hele landet. Lokalisering av statlige arbeidsplasser er et sentralt virkemiddel for å bidra til dette. Vekst i ny statlig virksomhet skal skje utenfor Oslo, men vi vil ikke foreta omfattende utflytting av eksisterende statlige arbeidsplasser.

Regjeringen vil:

  • føre en offensiv politikk for å utvikle distriktenes ressurser, kvaliteter og muligheter
  • gjennomføre et bolystprogram som skal øke attraktiviteten til steder som sliter med fraflytting
  • forsterke kompetansen i kommunene til å drive utviklingsarbeid
  • styrke og videreutvikle fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Vi vil utvikle virkemidler for å sikre at også fylker med flere eller alle kommuner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet skal ha grunnlag for å drive regionalt uviklingsarbeid i hele fylket
  • styrke fylkeskommunenes rolle i kommunale omstillingsprosesser
  • at det ved etablering av nye statlige virksomheter legges generelt til grunn at disse skal lokaliseres utenfor Oslo. Unntak fra dette skal begrunnes særskilt. Det er et mål at også nye funksjoner som etableres som egne enheter i tilknytning til eksisterende statlige virksomheter lokaliseres utenfor Oslo
  • at det skal foretas en ekstern gjennomgang for å fremme konkrete forslag til tiltak for å sikre at kompetansearbeidsplasser og nye statlige arbeidsplasser spres utover hele landet. Også tiltak for å sikre rekruttering til kompetanse-arbeidsplasser i distriktene skal vurderes
  • føre en offensiv politikk for å utvikle byens kvaliteter og muligheter
  • følge opp satsingsområdene i Groruddalen og i Oslo Sør, og i andre byområder i Norge med tilsvarende utfordringer