Soria Moria II/13

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk

Kapittel 13: Energipolitikk

Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig og verdensledende energinasjon. Vi har stor vannkraftproduksjon. Vi har rikelig tilgang på olje og gass. Vi har mange bedrifter og arbeidsplasser knyttet til produksjon og foredling av norske energiressurser. Grønne arbeidsplasser innenfor energiproduksjon og miljøteknologi skal bli en ny vekstnæring i Norge.

I Norge er energipolitikken både velferdspolitikk og klimapolitikk. Produksjonen må skje effektivt for å sikre inntekter til landet. Videre må politikken innrettes slik at inntektene kommer hele landet til gode og slik at verdiene tilfaller fellesskapet. Dagens hjemfallsordning for vannkraftressurser skal opprettholdes. Regjeringen vil i tillegg bruke energipolitikken aktivt for å redusere utslippene av klimagasser i Norge og i andre land. Regjeringens energipolitikk bygger på at miljø- og klimamålene vil bestemme produksjonsomfanget, og at det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense veksten i energiforbruket. Regjeringen vil legge fram en sak for Stortinget om fornybar energi.

Vi skal forene vår rolle som petroleumsprodusent med vår ambisjon om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Vi vil være ledende for å bidra til utvikling og bruk av karbonfangst og -lagring internasjonalt. Olje og gasspolitikken skal baseres på en kunnskapsbasert og langsiktig forvaltningen av petroleumsressursene.

Mer fornybar energi

Regjeringen vil øke den fornybare energiproduksjonen betydelig. Regjeringen legger til grunn at fornybardirektivet er EØS-relevant og vil forhandle med EU om å innlemme direktivet i EØS-avtalen.

Regjeringen skal sørge for en bærekraftig utnyttelse av vannressursene. Sikkerhet og miljø skal stå sentralt ved tiltak i vassdrag.

Regjeringen vil:

  • innføre det felles sertifikatmarkedet med Sverige fra 1.1.2012 basert på prinsippene i overenskomsten av 7.9.2009. Regjeringen vil fremme forslag om en overgangsordning fram til et slikt system er på plass. Overgangsordningen skal sikre fortsatt utbygging av kraft etter 7.09.2009. Overgangsordningen skal basere seg på de endelige vilkårene for det svensk/norske sertifikatmarkedet fra og med sertifikatmarkedet starter opp
  • opprettholde Enova som vårt viktigste verktøy for å støtte fornybar energi og energieffektivisering. Ved opprettelse av et felles sertifikatmarked skal Enovas innsats særlig rettes mot energieffektivisering, varme og utprøving av umodne teknologier. Regjeringen vil i den forbindelse utarbeide nye resultatmål for Enova
  • styrke og forbedre konsesjonsbehandlingen uten å redusere miljøkravene
  • gjennomgå regelverket knyttet til revisjon av vassdragskonsesjoner
  • følge opp Havenergistrategien
  • øke FoU innen fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring til totalt 600 millioner kroner innen 2010 i tråd med klimaforliket
  • legge til rette for at Statkraft videreutvikles som en motor innenfor fornybar energi
  • bidra til utvikling og kommersialisering av hydrogen som energibærer
  • fortsette å styrke satsingen på fornybar energi og legge fram en opptrappingsplan for dette. Hovedvirkemidlene for å støtte utbygging av fornybar energi er Enova, et felles marked for grønne sertifikater med Sverige og EUs kvotemarked. Regjeringen vil arbeide for at EUs kvotemarked skal gjøres strammere, og derigjennom ytterligere bedre lønnsomheten ved utbygging av fornybar energi. Regjeringen vil også bygge opp Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering til 30 milliarder kroner innen 2012

Satsing på nett, sikker energiforsyning og skredforebygging

Økt utbygging av fornybar energi forutsetter mer nett. Klimaendringer kan øke omfanget av flom og skred, og også føre til at strømnettet utsettes for stadig større belastninger. Det er et mål å unngå regionale ubalanser i kraftforsyningen.

Regjeringen vil:

  • legge til rette for økt utbygging av nettkapasitet mellom landsdelene og til utlandet
  • at utbyggingen av toveiskommunikasjon mellom nettselskap og forbruker skal gi insentiver til energisparing
  • støtte det pågående samarbeidet i det nordiske og europeiske kraftmarkedet
  • styrke Statnetts rolle som tilrettelegger mellom store forbrukere av kraft, nettbygging og produksjon
  • satse videre på skred- og flomforebygging gjennom økt kunnskap, sikringstiltak, bedre overvåking og varsling
  • følge opp strategien om hvordan det skal tas sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når forsterkninger i kraftnettet planlegges
  • at nettleien for strøm skal utjevnes over hele landet. Dette kan enten skje ved en ordning med felles nettariff eller ved at de statlige tilskuddene som i dag finnes trappes opp. Regjeringen vil sluttføre utredningen om en felles nettariff samt vurdere forholdet mellom faste og variable avgifter
  • at det skal vurderes om Statnett i særskilte tilfeller skal kunne pålegges å betale anleggsbidrag

Klimavennlig energibruk

Energibruken i samfunnet må bli mer effektiv. Vi må i større grad ta i bruk miljøvennlige energiressurser til oppvarming. Det er et mål for regjeringen at folk i framtiden ikke skal være ensidig avhengig av strøm til oppvarming.

Regjeringen vil:

  • satse videre på utbygging av fjernvarme og lokale energisentraler
  • lage en handlingsplan for energieffektivisering i bygg, med mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020
  • stimulere til bruk av trematerialer i bygg i tråd med St meld. nr 38 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
  • ha et godt støtteregime ovenfor industrien for å få mer energieffektiv og miljøvennlig produksjon
  • gjennomføre en husholdningsdugnad med informasjon om miljøvennlige energiløsninger i husholdningene
  • legge til rette for at norsk restavfall til forbrenning i hovedsak forbrennes i Norge
  • følge opp bioenergistrategien og sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi. Innenfor de til enhver tid gjeldende rammer vil Enova få et eget resultatmål for bioenergi

Petroleumsforvaltning og CO₂-håndtering

Petroleumssektoren står for halvparten av Norges eksportinntekter, og næringen står foran store utfordringer. Vi vil opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Petroleumsvirksomheten må ta utgangspunkt i at olje og gass er ikke-fornybare ressurser som må forvaltes i et langsiktig perspektiv.

Vi vil opprettholde leteaktiviteten etter olje og gass, og at oljeindustrien må få tilgang til interessante letearealer. Det er et mål å øke utvinningsgraden i eksisterende felt. Petroleumsvirksomhet på norsk sokkel skal være verdens fremste i forhold til oljevernberedskap og miljøovervåking.

Regjeringen har som mål at Norge skal være verdensledende i å utvikle teknologi for karbonfangst og lagring (CCS) slik at CO₂-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen vil:

  • videreføre systemet med forvaltningsplaner. De helhetlige rammene for petroleumsvirksomheten blir fastlagt i forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde
  • med sikte på å sikre statens inntektsgrunnlag, sysselsettingen og en bærekraftig utvikling, og for å bidra til Europas energisikkerhet, vil regjeringen gjennomgå petroleumspolitikken i en egen stortingsmelding
  • legge til rette for en innovativ leverandørindustri. Det er et mål at nye prosjekter skal gi regionale ringvirkninger ved at de bidrar til næringsutvikling og arbeidsplasser lokalt/regionalt, blant annet gjennom lokalisering av driftsorganisasjonene. Særlig viktig er det å satse på kompetansearbeidsplasser lokalt
  • videreføre en forutsigbar tildelingspolitikk knyttet til nummererte runder og TFO for derigjennom å bidra til et jevnt aktivitetsnivå. Regjeringen vil sluttføre arbeidet med å vurdere hvordan TFO fungerer
  • bidra til petroleumsforskningen bl.a. for å oppnå økt ressursutnyttelse og renere produksjon, bidra til mer effektiv leting på norsk sokkel og en mer effektiv oljevernberedskap
  • bidra til en god sameksistens mellom petroleumsvirksomhet og fiskeriinteresser
  • fortsette arbeidet med å legge til rette for økt bruk av gass i Norge. Sammen med Gassco, aktørene på norsk sokkel og industrielle aktører vurdere ilandføringsløsninger og industriell bruk av gass når dette er et alternativ. Regjeringen vil hindre at bruk av gass til energiformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer
  • bidra til fortsatt internasjonalisering av oljevirksomheten og leverandørindustrien
  • intensivere arbeidet med å være et foregangsland for internasjonal aksept for CCS som et nødvendig klimapolitisk virkemiddel
  • avvente bygging av fangstanlegget på Kårstø inntil en har et klarere bilde av driftssituasjonen. Gassco og Gassnova skal frem til februar 2010 gjennomføre en utredning av integrasjon mellom gassprosesseringsanlegget og gasskraftverket med CO₂-fangstanlegg på Kårstø. Utredningen vil danne grunnlaget for videre vurderinger av en integrasjonsløsning på Kårstø
  • at alle nye gasskraftkonsesjoner skal basere seg på rensing og deponering av CO₂ ved oppstart
  • fortsette arbeidet med å gjennomføre fullskala rensing av kraftvarmeverket på Mongstad
  • sikre fortsatt sterkt statlig eierskap til petroleumsressursene gjennom Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). SDØE må også i framtiden kunne ta andeler på norsk sokkel og SDØEs samlede eierskap skal opprettholdes på dagens nivå
  • intensivere arbeidet med utslippsfri kraft. Med bakgrunn i tekniske, økonomiske og forsyningsmessige forhold skal kraft fra land/utslippsfri kraft vurderes ved nye utbygginger og større utviklingsprosjekter
  • ikke åpne for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VI og VII og Troms II) i denne stortingsperioden. Regjeringen vil ta stilling til hvorvidt det skal gjennomføres en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i forbindelse med revideringen av Forvaltningsplanen i 2010