Sommer-skoft

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Gyldendal Norsk Forlag (s. 25-27).

<poem> Kjenner du den høie og forunderlige glede ved å våkne til en morgen uten arbeid eller plikter, når du synes solen hilser bare dig av alt hernede, og du brister ut i latter som hin gode, glade dikter?

Og du glemmer for et solsmil dine mangehånde plager og maskinene, hvis slave du skal være til du dør. Og du springer ut av sengen til den skjønneste av dager, mens fabrikksirenen uler som så mangen morgen før.


Denne dagen skal du eie, ja dens mange gylne timer
skal med alt som følger med dem være dine, bare dine!
Kan du høre der er klokker i din sjel som sølvrent kimer?
At de kimer for en høitid kan man lese i din mine!

Der du vandrer ut i solen, ut i parker og i gater,
er du konge for en dag og kan bestille hvad du vil.
Nu kan andre i sitt ansikts sved gå hen og sveise plater
eller pusse eller skuffe inn i kjelefyrens ild!

Bare slentre om i byen, på de muntre lekeplasser
er en glede du kan gjemme på i dagene som kommer.
Se på ungene som husker, kaster sang og går og vasser!
Har du ikke visst det før, så vet du nu at det er sommer!

Eller vandre ned til kaiene, hvor skib fra fjerne kyster
ligger larmende og hvinende med winchene i gang,
mens de blanke bølger duver som en kvinnes silkebryster,
når hun synger riktig tindrende og funklende en sang!

Men du er kan hende en som elsker stille avenyer
mellem villahaver hengende med villvin ned mot vannet?
Og du drømmer dig til fremmede og underskjønne byer
der du driver om i strøk, som halvt er byen, halvt er landet.


Eller liker du de gater som man kaller ferdselsårer,
hvor du bare er en spån i strømmens alltid ville jag?
Det er godt å rives med, mens nye lykkens timer kårer
dig til konge av en ung og praktfull lediggangens dag!

Deres kongelige høihet er inkognito i byen?
— Å, men kjæresten vil kjenne dig på luggen under luen,
når hun kommer fra fabrikken som en sol i svarte skyen,
og du venter for å føre henne hjem til fest i stuen.

Det blir fest! — Men se, en gullpil står og dirrer i din rute
skutt fra aftenhimlens blanke, gylne bue borti vest!
Det er snipp og snapp og snute. Så er eventyret ute.
For imorgen må skomakeren tilbake til sin lest.