sjonsevne får bedre bistand. Loven innholder også nye regler om adgang til å frata mennesker den rettslige rådigheten på nærmere bestemte områder, bl.a. der dette er nødvendig for å sikre at personen ikke blir utnyttet av andre. Justisdepartementet vil få laget informasjon rettet mot personer som har behov for verge.
Prosjekt medborgerskap er et av NAKUs bidrag for å fremme full deltakelse for alle i samfunnet. Prosjektet har fokus på situasjonen til mennesker med utviklingshemming i den enkelte kommune og henvender seg til kommunene, ansatte i helse-, sosial-, skole- og NAV-sektoren, politikere, lag og foreninger, frivillige organisasjoner, næringsliv, mennesker med utviklingshemning, deres pårørende o.a. Disse møtes i et åpent forum hvor to prosessveiledere leder arbeidet med å evaluere dagens situasjon, for i neste omgang å bidra med konkrete forslag til justeringer og forbedringer innen kommunenes tålegrense og rekkevidde.
Bolig
Ansvarsreformens mål var å ivareta retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet, med de samme valgmuligheter som andre – også retten til å velge hvordan du vil bo. Det enkelte menneske skal kunne bo slik hun eller han selv ønsker, enten ønsket er å kjøpe bolig, leie bolig, bo for seg selv eller bo sammen med andre. I forbindelse med ansvarsreformen la et samlet Storting til grunn at det ikke skal bygges opp en kommunal særomsorg. I stedet ønsket Stortinget å satse på fleksible ordninger tilpasset den enkelte. Det ble understreket at boliger som kommunen tilbyr, ikke skal ha institusjonskarakter. Dette er fortsatt en føring fra staten.
Vi har fortsatt utfordringer på boligområdet. Det er viktig å legge til rette for at det enkelte menneske får bo slik hun eller han selv ønsker. Også personer med psykisk utviklingshemming skal ha ulike tilbud, ikke bare kollektiv eller spesielle boliger for brukere av sosial- og helsetjenester. Ingen skal være nødt til å dele leilighet eller kollektivbolig med folk de ikke ønsker å bo sammen med.
Anskaffelse av bolig krever ikke nødvendigvis medvirkning fra kommunen. Mennesker med utviklingshemning kan kjøpe eller leie bolig på samme måte som alle andre. Foreldre kan bidra økonomisk og praktisk som for andre barn. Retten til tjenester, både type og omfang, fastsettes ut fra en vurdering av den enkeltes behov. Det gjelder enten boligen er anskaffet på egen hånd eller med bistand fra kommunen. Husbanken har finansieringsordninger for både ordinære boliger (selveierboliger, borettslagsboliger og utleieboliger) og for omsorgsboliger. Bl.a. gir Husbanken tilskudd til vanskeligstilte på boligmarkedet slik at den enkelte kan få råd til å skaffe seg egen bolig. Det er laget informasjonsmateriell med eksempler på hvordan
