Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU)[1] har en sentral rolle som kunnskapsformidler. Kompetansemiljøets hovedoppgave er å utvikle det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for mennesker med utviklingshemming. Hovedmålgruppen for dette arbeidet er ansatte i kommunene og spesialisthelsetjenestene som yter tjenester til mennesker med utviklingshemning. Kompetansemiljøet skal bidra til at kommunalt ansatte kan dra nytte av erfaringer i andre kommuner, av faglig veiledning i nettverk og av tilgang på forskning og fagutvikling ved høgskoler og universitet.
Organisasjoner for og av personer med utviklingshemming er viktige aktører i den offentlige debatt. Dialog med departementene og statsstøtten bidrar til dette.
Stiftelsen SOR (Samordningsrådet for arbeid for mennesker med utviklingshemning)[2] får tilskudd fra staten til sitt arbeid med å stimulere til sosialpolitisk debatt om situasjonen til mennesker med utviklingshemming og til å arbeide med selvbestemmelse og holdningsarbeid. SOR driver også kunnskapsformidling gjennom kurs, konferanser, nettsider og tidsskrift.
Fylkesmannen skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klage- og tilsynsmyndighet. Fylkesmannen skal bl.a. arrangere kurs og konferanser og gi råd og veiledning til kommunene for å bedre rettssikkerheten for personer med psykisk utviklingshemming.
Fylkesmannen har for eksempel særlige oppgaver knyttet til Omsorgsplan 2015[3] for å møte særlige utfordringer i utviklingen av helse- og sosialtjenesten. Det er store utfordringer knyttet til at det blir stadig flere eldre, nye brukergrupper, knapphet på omsorgsytere, økende behov for medisinsk og tverrfaglig oppfølging, aktiv omsorg mv. Fylkesmennene har ansvar for å følge opp sosialtjenestelovens bestemmelser som regulerer bruk av tvang overfor mennesker med utviklingshemming.
