De olympiske leker har etter terroraksjonen under OL i München i 1972 og bombesprengningene i Atlanta 1996 blitt ansett som et aktuelt terrormål.
I den senere tid har flere mindre terrorangrep rammet Hellas. Målene har vært kapitalistiske symboler og greske myndigheter. Den 5. og 13. mai 2004 ble det rettet angrep mot en politistasjon og en bank i Athen. Angrepene resulterte i mindre materielle ødeleggelser.
Den venstreekstremistiske gruppen Revolutionary People’s Struggle (ELA) har påtatt seg ansvaret for angrepet den 5. mai.
I en erklæring hevdet gruppen at terrorangrepet var et svar på den greske deltagelsen i "krigen mot terror" og den planlagte deltagelsen av greske militære styrker i Irak. Videre uttrykte de misnøye med det høye sikkerhetsnivået i forbindelse med OL og tilstedeværelsen av vestlige kapitalistiske interesser i Hellas.
På 1970- og 80-tallet stod terrorgruppen 17. November bak en rekke aksjoner i Hellas. Gruppen har imidlertid vært lite aktiv siden tidlig på 90-tallet. Greske myndigheter fengslet i 2003 flere personer med tilknytning til terrorgruppen 17. November, og anser gruppen i dag som oppløst. Ifølge greske myndigheter skal det tidligere ha vært et samarbeid mellom ELA og terrorgruppen 17. November.
Det er sannsynlig at ELA eller lignende grupper vil søke å utnytte OL for å få oppmerksomhet rundt sin sak. Terrorangrepene i Hellas den senere tid kan ses på som en fortsettelse av den voldelige ekstremistiske aktiviteten i Hellas, og knyttes ikke opp mot internasjonal terrorisme og islamistiske grupper. Det foreligger ingen indikasjoner på at de revolusjonære gruppene i Hellas ønsker å involvere seg i angrep som forårsaker store ødeleggelser eller tap av mange menneskeliv.
Verken Hellas eller de olympiske leker i Athen er spesifikt utpekt som terrormål for internasjonale terrororganisasjoner. Flere faktorer kan imidlertid gjøre de olympiske leker til et potensielt mål. Blant annet kan nevnes lekenes omfang, den store mediedekningen, vestlige lands deltagelse under arrangementet og ansamling av store menneskemengder. Terrorgrupper som al-Qaida har som modus operandi å angripe og ramme sivile mål i spektakulære aksjoner. Et eventuelt terrorangrep mot OL vil oppfylle disse kriteriene.
Med Hellas sin sentrale geografiske beliggenhet mellom Balkan, Middelhavet og Midtøsten vil det være en utfordring for greske myndigheter å hindre at internasjonale terrorgrupper tar seg inn i landet. Spesielt Tyrkia, men også Balkan, kan være områder som kan benyttes som en inngangsport til Hellas.
Det foreligger imidlertid ingen indikasjoner på at al-Qaida eller assosierte grupper planlegger operasjoner eller har tilstedeværelse i Hellas. Det anses som lite sannsynlig at internasjonale terrornettverk har nødvendig støtteapparat på plass i Hellas slik at de er i stand til å utføre omfattende terrorangrep mot OL.
PST anser det som sannsynlig at de olympiske leker i Athen vil tiltrekke seg oppmerksomhet fra internasjonale antiglobaliseringsgrupper og voldelige ekstreme grupperinger. Gruppene ønsker å markere sin motstand mot kapitaliseringen av OL og NATO-engasjementet under lekene, gjennom demonstrasjoner og andre typer markeringer. I tillegg anses de olympiske
