Side:Skovstjerner.djvu/28

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent


   Himlens blide
   Purpurskyer glide
Roligt gyngende hen imod Strand,
Mens en Maage paa sin hvide Vinge
Skyder pladskende sig under Vand.

   — Solén svinder
   Bag de fjerne Tinder,
Og om Aasen døer det sidste Skjær,
Og en kjølig Luftnings Susen vandrer
Blandt de dunkelgrønne Granetræer.

   Fuglen tier
   I de lyse Lier;
Høit i Fjeldet end for sidste Gang
Toner Luren ud sin Vemodsklage
Med en zittrende, en yndig Klang.

   Aander dale,
   Deres blide Tale
Hvisker sagte i den tause Dal;
Over Søen, gjennem Liens Birke
Gaar en Luftning, susende og sval.