Denne siden er korrekturlest
— — — —
Vi skumpet på vogner med soltelt
igjennem en morgenblid by,
som møtte med munnen vidt åpen
til sang mot det smilende gry —
et mektig og mesterlig opus
med alt — ifra krigshyl om skopuss,
de badendes latter og bølgesprøit
til sus i cypresser og fuglefløit!
Vårt mål var et Soria Moria,
men ikke i Berget det blå
langt bortenfor solen og månen,
dit drømmene alene kan nå.
Vi kjørte et par kilometer
en vei uten hemmeligheter,
og der lå Livadia, tsarens palass,
på høiden med lynende vindusglass!
På avstand tok slottet sig ut som
et kongelig tillukket sted
med skinnende marmorfasader
i fjern, majestetisk fred
bak veldige vindruemarker
og dype akasieparker.
Å Russland, han var nok en kostbar kar
å holde på ferie, din «lille far»!
