Side:Rudolf Nilsen - Samlede dikt (1946).djvu/102

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest
Samlede dikt


De unge kvinner! Å, jeg unner dem
en ungdom vill og glad som denne våren!
For tidsnok får de unger, mann og hjem
her borti gaten i den store gården.
Og tidsnok får de bitterhetens smil
og slitets farve i de unge øine…
— — Sirenen tier. Det er arbeidshvil.
De muntre jenter er for lenge siden fløine!

PAULA

Du suste forbi mig istad i din bil.
Men jeg fikk da glimt av ditt smil.
— Jeg kjente det ikke igjen!
Før sprang det ut som en blomst fra din sjel,
nu holdt du dig klar til å smile ihjel
en eller annen venn.

Og håret ditt — krøllen, som før hang og slang
over pannen og kinnet, så festlig og lang —
nu var det blitt dannet og glatt.
Og hendene dine, som før sydde sko
med tempo: akkord! hos E. Schumann & Co.,
nu hvilte de trygt på et ratt.

108