Denne siden er korrekturlest
De unge kvinner! Å, jeg unner dem
en ungdom vill og glad som denne våren!
For tidsnok får de unger, mann og hjem
her borti gaten i den store gården.
Og tidsnok får de bitterhetens smil
og slitets farve i de unge øine…
— — Sirenen tier. Det er arbeidshvil.
De muntre jenter er for lenge siden fløine!
Du suste forbi mig istad i din bil.
Men jeg fikk da glimt av ditt smil.
— Jeg kjente det ikke igjen!
Før sprang det ut som en blomst fra din sjel,
nu holdt du dig klar til å smile ihjel
en eller annen venn.
Og håret ditt — krøllen, som før hang og slang
over pannen og kinnet, så festlig og lang —
nu var det blitt dannet og glatt.
Og hendene dine, som før sydde sko
med tempo: akkord! hos E. Schumann & Co.,
nu hvilte de trygt på et ratt.
