den venstre underarm, like ved albuen. Jeg har
ellers aldri i hele min praksis sett et påklædt lik som
i den grad manglet kjennetegn. Med undtagelse av
støvlene og denne tatovering foreligger der intet
som helst.
— Men mordantagelsen er sikker?
— Ja. Til å begynne med syntes det som om min oprinnelige hypotese om et selvmord skulde gå igjennem. Men undersøkelsen av skuddkanalen gjennem hodet gav som endelig resultat, at der måtte foreligge et mord. Jeg gikk over til mine to kollegers anskuelser, så kjennelsen er enstemmig. Skuddretningen er sånn, at offeret ikke engang har sett revolveren bli hevet. Det har vært et stygt bakhold. Og der har vi jo også forklaringen på offerets rolige og sorgløse ansiktsuttrykk. Han har ikke ant noget om det hele. En skjønn død, isannhet!
— Underklærne, spurte Kjeldsen.
— De vil finne alt forklart i det medisinske eksposé. Undertøiet er av temmelig dyrbar art. Det er engelsk tekstil, men savner som sagt ethvert fabrikkmerke. Skjorten er sannsynligvis også engelsk: En hvit, bløt mansjettskjorte, som i kraven bare inneholder merket «Extra superior», intet annet. Slipset var som De selv så, en liten blåprikket, sort selvbinder. Som inntrykk av offerets påklædning, må man hefte sig ved begrepet gentleman. Men mens støvlene viser mot Berlin, viser tekstilen mot London. Så Deres Berlinteorier støttes iallfall ikke av lægesynet, Kjeldsen. Forøvrig innrømmer lægeerklæringen, at fabrikkmerkene, både på yttertøiet og undertøiet, kan
