— Og analysen? spurte Kjeldsen.
— Den kjemiske analysen gir Dem rett i Deres antagelse, svarte Holm, der har vært spor av mastiks på fingertuppen, som har innstillet telefonnummeret.
Kjeldsen var atter i lokaltelefonen. Han dirigerte bevegelsene som en troppefører ved en kommandopost. Denne gang var det Krefting som tilkaltes.
— Jeg har et særlig arbeide for Dem, sa Kjeldsen, han var blitt ivrig og i påfallende godt humør, jeg vet ingen som passer så godt for det granskende stuearbeide, som Dem, Krefting. Terrieren er fantastisk flink til å løpe om og snuse i fri luft. Men De er avdelingens stille gransker og videnskapsmann.
Krefting smilte.
— Efter Deres vennlige tone å dømme forestår der mig sikkert et langt studium. Nuvel, jeg er alltid rede. Kan hele natten gjøre det?
— Kanskje Krefting, kanskje hele natten. Men det er av ytterste viktighet å få denne gåte løst. Det er et slags kryptogram. Det må nettop være noget for Dem. Jeg kan nu forklare Dem, hvorfor jeg tok med telefonapparatet der ute fra Hammels villa. Som De vet har en av de to, enten han som blev drept eller den annen, telefonert fra villaen i løpet av natten. Jeg tok med apparatet, fordi jeg vilde forsøke om det var mulig å finne fingeravtrykk på den automatiske nummerskive. Det var naturligvis en uhyre liten chance, men jeg regnet med at en eller annen av de ti fingrer kanskje hadde vært i forbindelse med blodet eller mastiksen.
