Vesterbros sidegater. Hvad tror De frøken Halvorsen vilde si til alt dette? Tidlig om morgenen er han i badeanstalten og tar russisk bad. Hotellbudet bringer rent tøi ned til ham. Han sover en time og er så straks på farten igjen. Klokken tolv er han en av de første som innfinner sig til frokosten i Krogs fiskestue. Det går løs med østers og champagne og telefonen raser for å tilkalle hans venner. Han har ensomhetsskrekk.
— Han reparerer, sa Krefting, det er fremdeles meget naturlig.
— Det gir ikke et treffende billede, svarte Kjeldsen, han er for nervøs, han gir sig ingen rist eller ro. Han jager gjennem byen, forlater sine gjester, tilkaller nye, drikker umåtelig, men uten å bli påfallende beruset. Ut på kvelden har han truffet sine damebekjentskaper fra natten i forveien. Nu sitter de tre ved et luksuøst aftensmåltid på Industrikaféen. Nei, jeg skal si Dem hvilken rolle han spiller? Der er flere å velge imellem. For det første svindleren, som forstår at han har politiet i hælene og som nervøst søker å få den ytterste potens av liv ut av sine siste timer.
— Hammel svindler? spurte Krefting.
— Nei, det er utelukket. Jeg har undersøkt hans forhold i bankene her. Hammel er meget velhavende. Så har vi den annen rolle: Mannen som under et bestemt tidsrum viser sig offentlig på en temmelig opsiktsvekkende måte, for å ha sitt alibi i orden. Heller ikke denne rolle passer riktig på Hammel. Men hans ville fart i de siste døgn får en
