Naturligvis har der også vært identifikasjonsmerker i hatten, kanskje har den vært av et særlig fabrikat. Iallfall har den annen tatt den med sig, for at den ikke skulde tjene til dramaets opklaring.
— Mener De virkelig dette? spurte dr. Ebner likegyldig, — men nu hører jeg ambulansen der utenfor. Så begynner snart mitt arbeide. Er fotografen ferdig?
Krefting hadde allerede puttet apparatene ned i sine lærhylser.
— Alt er ferdig, sa han, hvis da ikke Kjeldsen ønsker noget mer.
— Jeg tror ikke det, men det er best De blir, jeg vil snakke litt med den gamle husholdersken.
Ambulansens folk kom inn. Det var øvede karer og det tok ikke mange minuttene før de hadde fått den døde ut i vognen. Dr. Ebner kjørte med dem inn mot byen. Han tok fravel med detektivene med påfallende vennlighet, som om han derigjennem vilde be om undskyldning for sin sturske optreden.
— Jeg anmoder Dem bare om å ta vare på revolveren og hylsen, sa han, det er det eneste som har nogen videre verdi for mig. Jeg tenker De kan få et resultat i løpet av natten.
Da de var blitt alene, sa Kjeldsen:
— Såvidt jeg kan forstå er det ikke mer å gjøre for oss her. Vi har nu alt fotografert og opnotert. Men det er allikevel best å stenge værelset av, for at intet skal kunne røres her inne.
Han tendte sin cigar og satt en stund eftertenksom i lenestolen og stirret ned på det blodbesudlede gulvteppe.
