for denne hypotese. Men jeg tror jeg vil telefonere, og høre når ambulansen er avgått.
— Det er umulig, svarte Kjeldsen, som De ser har jeg skåret ledningen over.
Dr. Ebner kunde ikke skjule sin forbauselse.
— Har De? sa han. Hvorfor?
— Jeg ønsker foreløbig ikke at der skal telefoneres fra dette apparat.
Dr. Ebner reiste sig.
— Mysteriøst, mumlet han, dere detektiver søker alltid å komplisere affærene med en mengde uvedkommende småting. Anderledes med lægevidenskapen. Den simplifiserer. Den velger de store linjer og det er de som alltid fører frem.
Kjeldsen svarte:
— Det er ikke å komplisere saken, at jeg søker å finne enkelte småting som efter alle sannsynlighetsberegninger burde være her.
— De mener løsskjegget for eksempel? Hvorfor er det sannsynlig, at han er kommet hit med løsskjegg på? Disse spor av mastiks på hans kinner betyr egentlig ikke nogen ting.
— Men så hatten?
— Han kan være kommet fra et sted i nærheten i en lukket bil. Han kan være kommet barhodet. Sørg for å få fatt i chaufføren som kjørte ham. Vi har allikevel ikke så mange drosjebiler her i Oslo.
— Nå, privatbilene iberegnet, så har vi dog adskillige tusen biler her i byen.
— Privatbilene også, mener De det! Nåja, så se efter under sneen, så kanskje De finner både hatten og
