Vi er nu ved dr. Ebner. For å forstå hans
handlemåte må man ikke alene regne med hans karakter,
men også hans utdannelse til sin gjerning, — den
nemlig å trenge inn i forbrytelsens mysterier for å
kunne bekjempe ondet. Dr. Ebners første prøveår
falt i Lyon under Locard, senere i London og Berlin.
I et par år i Berlin har han deltatt i store
mordaffærer, han er blitt fortrolig med visse kretser i det
underjordiske Berlin, de samme kretser, som også W.
W. kjenner. I disse kretser har han funnet sin hustru,
Liselotte. Det vil ikke være vanskelig å få nøiere
rede på, hvorfra hun stammer. Fra den atmosfære
av varieté, halvprostitusjon og forbrytelser, denne
selsomme underverden, som nu engang tilhører en
storby og som kan henrive selv normale naturer til
et slags unormalt svermeri.
Dr. Ebner forgudet sin hustru. Det var ikke vanskelig å se, at hennes særpregede sinn, hennes voldsomme, rå temperament, som nettop hører med til hin underverdens bestikkende atmosfære — at dette utøvet en stor makt over ham. Kanskje har han vært henne så slavisk hengiven, fra første stund i den grad under hennes makt, at han ikke engang har betenkt sig på å gå med i hennes mystiske vennekretser. Disse mafiacirkler som finnes i alle storbyer og hvis medlemmer har tatoveringer (tatoveringen!) og andre merker som kjennetegn. Liselotte bærer det samme hjul på armen som Fritzi og den døde ukjente. Fritzi skjuler sitt merke under armbåndsurets brede lærrem.
— Hvem er den døde ukjente?
