mennesker stadig lenger inn i tragedien. Hans forhold er disse:
Han er meget velhavende nu og har sannsynligvis alltid hatt penger. Han har alltid yndet å beskjeftige sig med den slags virksomheter som kan bringe ham i forbindelse med mange slags mennesker, især litt lyssky eksistenser. Det har vært hans wurm, også for å tjene penger naturligvis, men især for å tilfredsstille sin hang til spenning, til å se dramatiske situasjoner utvikle sig katastrofalt for sine øine, til å spille med i de store optrin med den farefulle risiko. I forbrytelsenes verden — og spille med, så hans forslagenhet og dristighet alltid bragte ham selv utenfor faren. Han har vært reisefører, nattportier, handelsspion, reporter, privatdiskontør og privatdetektiv. Som privatdetektiv forfrisket han sig med virkelig komedietalent. Han spilte privatdetektiven med alle de attributter som man så romantisk utstyrer denne herre med — fra den evige cigarett til det iskolde blikk.
Men legg merke til det metier han velger. Overalt lærer han nye mennesker å kjenne, han kommer nettop ned i de sjakter av befolkningen som han har bruk for . . . I vår affære interesserer han oss som privatdiskontør. Men tror man at han gad operere med hederlige vekselforretninger pr. ti procent? Nei, naturligvis diskonterer han falske veksler. Det var her Udvej satt i saksen. Viviana også. Der skulde naturligvis skaffes penger til hennes fantastiske foretagender. Og Hammel forstod, hvorledes det hele hang sammen, han måtte redde Viviana, S. O. S.!
