vår, der er flere merker av samme gummihæl, samme mønster. De har ikke gummihæler, Krefting, jeg heller ikke, og (Kjeldsen pekte) den døde heller ikke. Jeg begynner å tvile på dette selvmordet, Krefting. Iallfall har ikke mannen vært alene her. En annen en har vært sammen med ham. En mann med gummihæler på støvlene.
Krefting drev på med fotografering en stund utover, mens Kjeldsen ventet. Så hørtes en bil oppe på veien og litt efter viste sig i døren dr. Ernst Ebner, den kjente medisinske sakkyndige på kriminalteknikkens område.
Dr. Ebner var kjent for sine spesialmetoder langt utenfor landets grenser. Han hadde således i nogen tid vært den kjente Lyon-spesialist, dr. Locards medhjelper.
Han var ennu en forholdsvis ung mann, med den greie, sportsmannsmessige fremtreden i sitt vesen, som tilhører den moderne lægetype. Dr. Ebner var ikke alene en kjent og anerkjent læge, men også en kjent mann i byens liv. Der fortaltes mange anekdoter om hans overordentlige sikkerhet og raskhet som kirurg. Han var ingen innesitter og viste sig gjerne ved danseteer og andre tilstelninger. Der var alltid friskt godt humør over ham.
— Hallo! Kjeldsen, ropte han, da han stod i døren, er der nogen interesse ved dette her?
Han slengte sin pels over en stol og gikk hen til den døde. Med særlig omhyggelighet studerte han skuddsåret.
— Kulen ligger inne i hjernekaviteten, sa han.
