stund, sa han, dets gang er ubarmhjertig som skjebnens. Det begynner allerede i Berlin. I samme øieblikk den ukjente setter sig på toget er han bestemt som offer. Alt det som hender ham underveis, bidrar bare til mordets fullbyrdelse. Morderen legger alt minutiøst til rette. Egentlig er den myrdedes ferd intet annet enn en uavvendelig vandring mot det øieblikk da han skal ha revolverløpet bak øret. Hvorfor lar han sig lede slik? Det er det som gjør det hele så uhyggelig. Han går mot døden med en hypnotisk sikkerhet.
— Men hvorfor reagerte han ikke mot alle disse underlige påfund, innvendte Krefting, avstigningen i Fredrikstad, møtet ved kirken, den hemmelighetsfulle bilferd i sluddværet til Oslo — og fremforalt maskeringen.
— Ja, hvorfor, svarte Kjeldsen ivrig og takknemlig over motsigelsen, fordi han var medskyldig i sitt eget mord.
