KAPITEL XXIX
«GRANDKONSULEN»
— Han går alene op, sa dr. Ebner. Udvej blir sittende og vente i automobilen. Men er De sikker på at han er der?
— Jeg er sikker på at han er der. La oss nu se på lyset.
Der var kommet en bevegelse i det røde lys deroppe, som viste at nogen hadde kikket ut. Så blev ytterdøren åpnet, det var automatisk lås, som dirigertes fra leilighetene, — og Hammel smatt inn.
— Jeg kan se et lite vift av en glød inne i bilen, sa Kjeldsen, det er Udvejs cigar.
De hadde vel ventet etpar minutter, så gikk ytterdøren op igjen og to herrer kom ut. Det var Hammel og William Whistler. De steg inn i bilen.
Det røde lys brente fremdeles i vinduet.
Bilen svinget inn mot Drammensveien og forsvant.
Kjeldsen var nu med ett blitt livlig og foretagsom. Det lot ikke til, at aftenens skjønnhet interesserte ham lenger.
— Her skal være en holdeplass for biler i nærheten. Et minutt efter hadde de vognen, og da chaufføren spurte hvor han skulde kjøre hen, svarte
Kjeldsen: Til Speilsalen.