Side:Riverton,Stein-Hvorledes Dr Wrangel kom-1939.djvu/93

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest


Stephanson tenkte på sin samtale med doktoren før avreisen. Det var ganske oplagt, at doktoren hadde en anelse om at det vilde hende noe i den dødes værelse. Ja, han visste det, og han hadde indirekte anmodet Stephanson om å optre med den ytterste diskresjon. Det hadde han også gjort.

Den aller enkleste bondeløsning er altså den, tenkte Stephanson, at hele dr. Wrangels reise er noe vrøvl, og at han i dette øieblikk befinner sig i fru Theresas værelse.

Men da Stephanson var kommet så langt, blev han forskrekket over selve det brutale i resonnementet. Han følte at han stod fremmed like overfor selve problemet, og det gjorde ham urolig og nedtrykt.

Idet han passerte en mørk port, løste en skygge sig ut fra mørket, og en skikkelse trådte hen til ham: Godaften.

– Godaften, Grandin, svarte Stephanson, hvorfor er du ikke på «Tripolis»?

– Fordi han er gått ut, svarte hans kollega, ikke se dig tilbake, nå kommer han denne veien.

De to politimenn slentret langsomt bortover gaten, side om side. Bak sig hørte de trin. De innrettet sin gang slik at den kommende snart måtte innhente dem.

– Han gikk fra «Tripolis» for en halv time siden, fortalte Grandin hviskende, og hele tiden siden har han gått frem og tilbake her og stirret op mot Grand hotell.

Den fremmede passerte uten å ofre dem et blikk. Han lot ikke til å ha den ringeste interesse for sine omgivelser. Han gikk med senket hode, som om han hadde meget i tankene, skrittene var kraftige, militære. Han var innhyllet i en stor,

91