hvordan et menneske kunde ha sloppet ut av værelset.
– Det har kanskje allikevel vært en feil ved lyset, sa portieren.
– Umulig, svarte kriminalbetjenten, lyset kan ikke slukkes og tendes av sig selv. Det har vært noen her inne.
Stephanson stod en stund taus og betraktet det store skrivebordet og den lærtrukne skrivebordstolen. Stolen var flyttet litt tilside – det var det eneste tegn på at det hadde vært noen her inne. Hadde den fremmede sittet i den? Det var i den samme stolen signor Cathfield hadde funnet døden.
– Det samme har jo hendt en gang før, sa Stephanson. Signor Cathfields morder slapp også ut av værelset gjennem låste dører.
Et møte.
Foreløbig var det ikke mer å gjøre. Værelsene blev avlåst igjen, og portieren gikk tilbake til sin plass. Da Stephanson var kommet ut på gaten, tendte han en sigar og blev stående en stund i dype funderinger. Han hadde allikevel sett noe i værelset. Siste gang det blev avlåst, hadde Stephanson vært tilstede. Døren til badet var da blitt stengt innenfra med en nøkkel og fra badeværelset med en slå. Nå inatt var døren bare stengt med slåen. Nøkkelen var ikke dreiet om innenfra.
Fra badeværelset var det fri adgang til fru Theresas rum.
Mysteriet med den ukjente gjest kunde altså forklares på to måter.
