Wrangel, hvordan kan De vite så bestemt at han besøkte Dem den 8. juni?
Stephanson grep inn.
– Det har hun forklart meget overbevisende, sa han, signor Cathfield har også sett gjesteboken og hun husker at David Berglunds navn da var det siste på listen. Som De ser, er det kommet et nytt navn den 9de.
– Men hvordan kan Lindskog vite at det er signor Cathfield hun har hatt besøk av?
Lindskog begynte ivrig å rote mellem prospektkortene i skålen. Så rakte hun ham signor Cathfields visittkort.
– Gav han Dem virkelig sitt kort? spurte doktoren forundret. Det var da pussig.
Lindskog begynte å forklare med den omstendelighet enkle folk har når de skal fortelle noe–
– Han kom inn her i salongen og satte sig i den stolen hvor De sitter nå. Så tok han dette kortet op av lommen, la det på bordet foran sig og sa: Vil De levere hotelleieren mitt kort, jeg ønsker å tale med ham. Hotelleieren, det er mig det, svarte jeg. Hvadbehager, sa han, jeg forstår Dem ikke riktig, er det De som eier hotellet? For Gud og mennesker er det jeg som eier hotell Tripolis, svarte jeg. Vil De så tilkalle Deres mann, sa han. Skulde De hørt maken til spørsmål, jeg har ikke vært gift i de siste tyve år. Og det sa jeg til ham. Han så ut til å bli svært forvirret. Så begynte han å le. Men det var ikke noen hjertelig latter. Det var riktig en stygg og uhyggelig latter, den fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på mig. Så spurte han: Hvad heter De da? Lindskog, svarte jeg.
– Gjorde navnet noe inntrykk på ham? spurte dr. Wrangel.
| 67 |
