– Han der har De aldri sett før på hotellet.
Ham kjenner De ikke.
Portieren leste navnet: Heinz von Haenfstaengel, oberleutnant a. d., hensikten med reisen: Studier i Fürstenberggalleriet, fremtidig opholdssted: København. Portieren måtte innrømme, at han ikke kjente mannen personlig. Men han kunde huske ham. Han bodde på hotellet i tre dager. En meget stillferdig mann. Han gikk ut om morgenen for å studere i galleriet og kom bare tilbake til måltidene. Han gikk tidlig til sengs. En sympatisk hotellgjest.
– Men vet De bestemt at han studerte i galleriet? spurte dr. Wrangel.
Portieren rystet nesten forarget på hodet.
– Vi blander oss ikke op i gjestenes privatliv, sa han.
– Nei visst. Det er jo også mulig, at han studerte i galleriet for å fordrive tiden. Imidlertid er navnet falsk. Jeg tør vedde ti mot en på det. Det finnes sikkert ingen graf Haenfstaengel, Det er et berømt navn i München, en borgerlig familie, ansett kunsthandel forøvrig. Men hele opstillingen av navnet og titulaturen minner mig om en form, som er egen for en bestemt internasjonal forbryter. De må ikke tro at de er særlig opfinnsomme, de herrer storforbrytere. De gjentar sig bestandig. Og den herren jeg sikter til, har det nettop med å spekulere ut besynderlige navn. Han er også forfengelig og hans fantasi svermer alltid omkring kunst og adelskap. Især kunst. Fürstenberggalleriet og Haenfstaengel, der har vi to holdepunkter.
– Men det er ikke skjedd noe nevneverdig her i byen i den tiden.
