værelsene, nemlig soveværelset og salongen og badeværelset settes istand til en reisende, som kommer fra Lysekil ikveld. Det er en dame.
– Det skal bli notert. Tør jeg utbe mig navnet?
– Fru Theresa Cathfield.
Portieren kunde ikke legge skjul på en viss bevegelse.
– Den samme damen, som... mumlet han.
– Ja, den samme damen.
– Og hun ønsker akkurat de samme værelser, som... som hun hadde dengang.
– Akkurat.
– Vel, alt skal bli besørget.
– Dessuten, fortsatte dr. Wrangel, vil jeg gjerne se fortegnelsen over gjestene fra dagene omkring signor Cathfields død. Og hotellets journaler. Jeg vil vite, hvem som opholdt sig i hotellet, både av reisende og personale. Jeg forutsetter at hotellet kan skaffe mig disse oplysningene.
– Selvfølgelig. Om en halv time skal alt ligge ferdig på kontoret.
Portieren vilde gå, men dr. Wrangel stanset ham med en bevegelse som om han hadde fått en ny innskytelse.
– Da jeg kjørte til hotellet imorges, la jeg merke til teaterplakatene, sa han, det forekommer mig, at jeg så de Wahls navn.
– «Johan Ulfstjerna» opføres fredag med de Wahl som gjest, sa portieren.
Dr. Wrangel så på Stephanson og spurte:
– Husker De at det var det samme stykket som gikk den kvelden da signor Cathfield døde?
– Det står i politirapporten, svarte Stephanson alvorlig, fru Theresa var i teatret den dagen.
