– Ganske riktig, sa han, der går nordmannen
under seil.
Den blå yachten krenget nettop over og strøk elegant ut mellem skjærene.
Dr. Wrangel gikk helt frem til balustraden for å se tydeligere.
– Det var det jeg visste, mumlet skuespilleren, det var nok noe annet enn sommernattens skjønnhet du hadde i kikkerten.
– Det er litt for mørkt til å se hvem som er ombord, mumlet doktoren, matrosene glir omkring som grå skygger på det gule dekket. Men jo, nå kan jeg kjenne de to der akter. Ved roret sitter nordmannen, den andre er italieneren Paolo Cathfield.
Wrangel snudde sig mot sin venn.
– De skal til Göteborg, sa han. Med denne vinden er de fremme før det blir lyst.
Han tok Gøsta Ericson under armen og spaserte langsomt frem over verandateppet med ham.
– Jeg kan ikke riktig glemme det siste du sa da du gikk fra fru Theresa i eftermiddag, sa han, det om den klokeste mann og den klokeste kvinne. Det var en spøk naturligvis, men om det nå skulde vise sig at spøken var virkelighet.
– Det er jo umulig, kjære venn, svarte skuespilleren ergerlig, det vilde simpelthen bety at fru Theresa var en forbryter.
– Så sakte, så sakte, Jeg snakker om det hele som et eksperiment. Det interesserer mig å eksperimentere med muligheter. Min samtale med fru Theresa har vært interessant på flere måter. La oss nå tenke oss den mulighet at hun er skyldig, skjønt jeg vet at selve tanken er dig motbydelig. I tilfelle har hun ikke sagt et eneste
| 41 |
