ikke lenger befinner Dem i Tripolis. Det svenske politi har allerede tatt hånd om saken. Det foreligger to meget alvorlige anklager. Den ene gjelder tyveri i stor stil. Den annen noe enda verre, nemlig mord eller delaktighet i mord. De kan være aldeles overbevist om, at politiet ikke vil hvile før saken har fått sin opklaring. Enhver underhåndsordning er en umulighet. Selve den omstendighet, at De forsøker å få istand en privat overenskomst med den mistenkte part, gjør at politiet herefter ikke kan behandle Dem med full tillit.
– Jeg vil insistere på at politiet foretar det eneste skritt som kan bringe resultater.
– Nemlig arrestere fru Theresa, mener De?
– Ja.
– Det kan bare retten avgjøre. Og retten vil i dette tilfelle sikkert følge politiets råd. Politiet ønsker foreløbig ingen arrestasjon. Dets arbeide består ikke bare i å finne den skyldige, men også i å beskytte den uskyldig mistenkte.
– Det vil jeg selv konferere med kriminalpolitiet om, sa italieneren avvisende.
– De har allerede den ære, svarte dr. Wrangel, det er nemlig jeg som leder undersøkelsen.
Italieneren stirret på ham i den ytterste forbauselse. Så la han sine papirer tilbake i dokumentmappen og gjorde sig rede til å gå.
– Jeg har altså ikke annet å gjøre enn å overlate utspillet til min advokat. Ikke sant? tilføiet han og kastet et spørrende blikk på konsulen, som hele tiden hadde stått taus borte ved verandadøren.
– Det er utvilsomt det fornuftigste, svarte konsulen. De er jo selv ganske ukjent med forholdene her.
Paolo vendte sig enda en gang mot dr. Wrangel:
