Huset i haven.
Arnold Stephanson kunde ikke skjule sin overraskelse. Han kjente dr. Wrangel fra Stockholm og visste, hvor vanskelig det var å bringe ham ut av fatning. Nå hadde han sett igjennem sakens dokumenter uten å legge for dagen den minste bevegelse. Selv det kalde og usedvanlige avskjedsbrevet fra den døde hadde ikke gjort noe inntrykk på ham. Og så blir han plutselig på det voldsomste interessert ved å lese dette betydningsløse avistelegrammet. Hadde dr. Wrangel virkelig opdaget en forbindelse mellem hotelltyveriet i Oslo og signor Cathfields mystiske død på Grand hotell Haglund? Og hvilken forbindelse kunde det være? Stephanson visste at det idag var første gang dr. Wrangel beskjeftiget sig med denne saken. Sannsynligvis hadde han ikke engang hørt om den før nå. Stephanson tenkte: Hvad i all verden kan doktoren ha opdaget som har gått forbi min opmerksomhet, – jeg som har studert denne saken i ukevis. Han ante, at dr. Wrangel måtte ha sett et lysstreif i mørket som omgav saken. Han hadde den dypeste respekt for doktorens intuitive skarpsindighet, han hadde sett mange overraskende eksempler på den. Det måtte være noe særlig med datoen også, femte juni, – han hørte at Wrangel fortsatte med å gjenta den femte juni. Han lot også til å være ganske fraværende, optatt av sine grublerier. Plutselig spurte han:
– Har De en almanakk?
Stephanson viste ham en reklamekalender på veggen. Doktoren kastet et blikk på den. Så sa han:
– Det stemmer. Femte juni var en torsdag.
| 23 |
