ham. Han ante den brytning som hadde funnet sted mellem Farace og Wrangel. Hvad var det som lå bak? Stephanson kunde ikke la være å tenke på Wrangels tydelige begeistring for fru Theresa. Men i de siste dagene var Farace kommet til som den nye mann. Skulde den siste kamp i denne uhyggelige mordaffæren utkjempes mellem to menn som var dødelig forelsket i fru Theresa?
Da han traff Gøsta Ericson ut på aftenen, gjorde han forsiktig rede for sine mistanker. Hans nervøse iver gjorde et sterkt inntrykk på skuespilleren.
– Jeg har vært urolig i hele dag, sa Gøsta, jeg hadde en samtale med fru Theresa, og da jeg gikk fra henne hadde jeg en bestemt følelse av at det var kommet en ny ting til, noe uventet og fryktelig som vi ikke har forutsett. Hun er fortvilet. Jeg forsøkte å berolige henne med å si, at efter det som var skjedd, kunde det ikke være tale om å foreta noe skritt mot henne. Jeg vet det, svarte hun, men det er slett ikke det, det er ikke det. Så kom hun halvt for sig selv med en mystisk uttalelse om at hun trodde nervene hans var brutt sammen. Mener De dr. Wrangel? spurte jeg. Det svarte hun ikke på. Hvem er det hun mener? Kanskje franskmannen?
Stephanson bemerket alvorlig:
– Når De sier franskmannen, så er det bare noe De trøster Dem med, noe De gjerne vil tro. Det kan likeså gjerne være Wrangel. De må innrømme at det er foregått en besynderlig forandring med ham i de siste fireogtyve timer.
– Ja, påfallende. Jeg for min del er sikker på at han kom for tidlig op i denne saken. Han var
| 205 |
