– I dette tilfelle vilde det også være en kolossal
feil av Dem å være overbevist.
Advokat Boman blev stående og stirret målløs efter ham, idet han gikk. I døren snudde dr. Wrangel sig enda en gang mot Boman og spurte –
– Hvor går De hen nå?
– Jeg vil opsøke min klient, svarte Boman.
Wrangel nikket smilende. –
– Da kan jeg gi Dem et godt råd: Opsøk ham med en gang, før noen annen får snakket med ham.
Nede i forværelset blev Wrangel innhentet av Stephanson.
– Det er forunderlig at De har kjent forbryteren hele tiden, sa han. Hvorfor har De ikke pekt på ham før?
– Forbryteren? spurte Wrangel åndsfraværende. Han hadde et underlig glimt i øinene og over hans ansikt hadde det bredt sig en merkbar blekhet. Stephanson blev plutselig opmerksom på det, det var så påfallende at han tenkte: Slik må et menneske se ut som gjennemgår en sjelelig krise.
– Forbryteren, gjentok Wrangel – og plutselig forandret han tankeretning og sa:
– Advokat Boman søker i dette øieblikk Paolo. Jeg søker kaptein Farace. Men hvem søker De, Stephanson?
– Ja, hvem skulde det være? spurte Stephanson nølende.
– Professoren.
– Hvilken professor? –
– Min gamle venn, professor Fiedler, han er kommet nå og bor på «Palace». Gå bort til ham å si at jeg skal være hos ham i løpet av en time.
Wrangel nikket til farvel. Men før han gikk, sa han:
| 189 |
