stemme. Det kunde bety at han hadde funnet noe, som uvilkårlig gjorde ham ivrigere. Han pekte på enkelte papirer i bunken.
– Jeg kan være enig med Dem, sa han, i at disse papirene støtter mistanken; de beviser, at det i forbindelse med Cathfields død er foregått økonomiske transaksjoner, som peker direkte på fru Theresa som den skyldige. Jeg beundrer den nøiaktighet, hvormed alle papirene er ordnet.
– Det er da noe rent formelt, sa Boman, mappen er ordnet av min fullmektig.
– Som De ser, fortsatte Wrangel, er dokumentene omhyggelig festet sammen og nummerert. Hvert papir har sitt nummer med blåblyant i høire hjørne. Det er en fortreffelig ordning, for derved kan vi nå konstatere at ikke alle dokumentene er kommet tilbake. Det mangler tre nummer mellem sytten og tyve. Hvad var det for papirer?
Advokat Boman konstaterte ved et hurtig gjennemsyn, at Wrangel hadde rett.
– Jeg kan ikke huske hvilke papirer det er, sa han, de kan umulig ha noen vesentlig betydning. De ser at bunken består av over to hundre nummer. Det er umulig for mig å huske hele arkivet. Jeg har bare festet mig ved de mest betydningsfulle dokumentene.
– Det vil vel si de dokumentene som er fellende for fru Theresa. Innrøm nå, at De har satt fru Theresa og hennes hjelpere i forbindelse med overfallet på Paolo.
– Innrømmet. Og det gjør jeg fremdeles.
– Men hvorfor skulde hun ha satt overfallet i scene? For å fjerne dokumenter, som er generende for henne, naturligvis. Men hvorfor bringer hun da alle de farlige dokumenter tilbake og
| 169 |
