– Nå, er det sånn det henger sammen. Tja,
mannen må vel gjøre sin plikt og foreta
arrestasjonen.
– Men det er nettop det jeg forsøker å hindre, og der må du hjelpe mig.
Dr. Wrangel så på sin venn og smilte.
– Lovens arm, mumlet han.
– Javisst, men lovens arm er iferd med å begå en feiltagelse.
– Jeg behøver vel ikke å spørre dig om hvad anklagen gjelder, sa dr. Wrangel. Hun er naturligvis mistenkt for å ha skutt sin mann. Men han var jo alene på hotellværelset da han blev funnet, og døren var låst fra innsiden. Det er jo et absolutt frifinnelsesbevis.
Skuespilleren trakk på skulderen.
– Det har sin riktighet med døren, sa han, men det er andre omstendigheter som jeg ikke riktig kjenner til. Det er noe med en veranda også.
– Vi må se værelset først, før vi kan uttale oss om det punktet, mumlet dr. Wrangel.
Vennen la med glede merke til den annens tankefullhet, – som om saken allerede var begynt å interessere ham.
– Men forelå det noen mistanke mot hustruen til å begynne med?
– Slett ikke. Den er kommet op senere, sånn litt efter litt. Nå skal du høre. Cathfield var ikke lenger noen helt ung mann, fortsatte skuespilleren idet han spenstig slo et slag over gulvet, han var over seksti.
– Og hun kanskje syv-åtte og tyve. Det er en aldersforskjell. Men det er da unektelig ingen mordgrunn.
– Signor Cathfield hadde ikke vært i Sverige
