Side:Riverton,Stein-Fjerdemand-1920.djvu/16

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


— Naar De nævner mine venner, saa regner De kanske herr von Brakel til en av dem?

— Ja, og Reisman. Det er om disse to jeg vil tale med Dem. De er begge to forsvundet paa en gaadefuld maate, og det maa være vennenes pligt at søke at komme dem til hjælp, hvis de skulde være stedt i nød.

— Jeg forstaar at der maa være noget alvorlig paa færde, sa kaptein Færden, idet han tok plads ved bordet likeoverfor doktoren — eftersom De ikke engang lægger merke til cigaren. Det er ellers Deres speciale. Hvad var det med Brakel forresten, et telegram fra Stockholm?

— Nei. Jeg talte ikke med ham. Det var bare noget jeg kastet ut for ikke at forstyrre selskapets stemning. Brakel strøk sin vei uten at ha git nogen meddelelse om grunden. Men portieren hørte ham sige at han var et ulykkelig menneske — eller noget lignende. Han hadde faat et brev.

Dr. Ovesen trak den lysblaa konvolut frem fra lommen. Kapteinen sprat til, da han fik se den.

— Han ogsaa! utbrøt han. Det forekommer mig at herskapene begynder at bli ekscentriske her i Kristiania. Konvolutten er tom. Hvad staar der i brevet?

— Ja, den som kunde ane, hvad der staar i disse fordømte breve. Men jeg har ikke fundet mer end den tomme konvolut. Brakel har tapt den paa teppet.

— Var det ogsaa et slikt brev direktør Reisman fik?

— Jaha, nøiagtig maken. Jeg var selv tilstede i «Den frisindede Klub», da han fik det. Og nu skal jeg fortælle Dem en ting, min kjære kaptein Færden. Jeg har helt siden igaar formiddag været i uro for direktør Reisman.

— Støtter Deres frygt sig paa noget bestemt?

Doktor Ovesen lænet sig tilbake i stolen, la omhyggelig haandflaterne mot hinanden, saaledes som det var hans vane naar han skulde fremlægge en eller anden lægevidenskabelig anskuelse.

— Jeg er ikke alene direktør Reismans læge, begyndte han, jeg er ogsaa som De vet hans mangeaarige ven, og desuten staar jeg i forretningsforbindelse med ham. Jeg er saaledes medlem av direktionen i etablissementet «Den blaa Ugle». Reisman er jo i mange henseender en kunstnernatur. Han har bohemeblod i sig, og han gaar ikke av