Side:Riverton,Stein-Fjerdemand-1920.djvu/142

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest


Han stirret ut paa den soldirrende, menneskehvirvlende gate.

— En vidunderlig dag, sa han, og en besynderlig dag.

— Men imorgen, svarte Krag, blir det en endnu besynderligere dag.

Kjøbenhavneren stirret paa ham opmerksomt.

— Det er forresten pokker, mumlet han, hvor De allikevel er alvorlig.


XXXIII.

FORSVUNDET.

Det gik nøiagtig som Asbjørn Krag hadde forutsagt.

Da Børsen aapnedes stod Orientselskapets aktier i 540. Etterspørselen var til at begynde med overordentlig, og kursen steg i smaa sprang, 45, 55, 60, Morgenavisenes artikler om Orientselskapet hadde yderligere øket interessen for dette papir. Alle børsreferentene var enige om at noget særlig var i gjære, og flere hadde tæften av at der var noget med en Kristiania-spekulation. Det antydedes aapenlyst at selskapet stod i færd med at sælge sine plantager. En dristig avis kunde endog nævne summen, 35 millioner kroner. Noget, som bidrog til at øke spændingen, var den ubrytelige taushet Orientselskapets direktion la for dagen. Den hverken benegtet eller bekræftet rygterne. Den omgav sig med en tæt hemmelighetsfuldhet, men Børsens snedige spioner hadde faat opsnuset, at kjøpere av Orientselskapets aktier kunde findes endog i umiddelbar nærhet av direktionen, og saa begyndte det bestemte rygte at svirre, at direktionen selv kjøpte.

Ogsaa denne omstændighet at bladene bragte avvikende og delvis motstridende meddelelser, styrket haussen. Det beviste jo at ingen visste noget sikkert, og at delt maatte være noget særlig vigtig paa færde, eftersom hemmeligheten blev saa godt holdt. I den første time frembød Børsen et billede paa virkelig amerikansk flugt. Larmen bredte sig fra Børssalen ut til den spekulationslystne mængde, som trængte paa for at faa vite noget, og videre ut til Citykvarterets kontorer. I de første timer blev der ikke talt, skreket, telefonert og kablet om noget andet end D. O. S., og