Side:Riverton,Stein-Fjerdemand-1920.djvu/110

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

der indtraf av tilfeldigheter under denne jagt, kunde han ikke gjøre noget for —

— Hvor reiste de hen? spurte Krag, da han paa ny stod i hotelvestibylen.

— Til Kjøbenhavn, svarte portieren og strøk velbehagelig sit overskjeg. Det var en net lille pakke den der, tilføiet han.

Jo, Krag var virkelig i Danmark.

— Bestil en bil hit, sa han — Jeg reiser samme vei.


XXVI.

ASBJØRN KRAG ORIENTERER SIG.

Klokken fire om ettermiddagen hadde Krag en konferanse paa sit hotel med sin danske ven og medarbeider, overbetjent Hansted-Jensen. De kjøbenhavnske opdagelsesbetjenter ligner saa litt den sedvanlige forestilling man har om detektiver. De holder sig langt borte fra den melodramatiske stil og dr. Nicola-typen. Sikkert er denne type alene en opfindelse av romanforfattere. Den vilde ialfald være høist upraktisk i Kjøbenhavns gjennemsigtige vrimmel. Hvor som helst en saadan skikkelse viste sig vilde han vække opsigt. Kanske vilde han alene opnaa at bli mistænkt for at være international hotelbedrager og utspionert av en av sine mere menneskelig utseende kolleger. De kjøbenhavnske opdagere søker netop med flid at ligne alle andre mennesker for at de ikke paa nogen maate skal virke avstikkende. De bevæger sig gjerne paa cykle, og naar man ser opdageren paa sin cykle med cykleklemmer om buksebenene, er det vanskelig at gjette sig til hans livsstilling, hvis man ikke kjender ham. Kanske falder det nemmest at tænke paa en civilklædd underofficer. Der er altid noget raskt, militærisk over ham. Naar det gjælder, viker hans naturlige godmodighet for en seig og hensynsløs paagaaenhet. Det er kanske denne seighet som er det mest karakteristiske ved den kjøbenhavnske opdager. Han utmerker sig ikke saa meget ved en genial intuition som ved sit maalbevisste, uophørlige arbeide. Naar jagten paa en forbryter startes, har den kjøbenhavnske opdager altid noget