morderens, forstod dr. Ebner selv at han faktisk allerede var fanget. Både eksperten Holm og Krefting tok feil. De hadde også funnet «innbruddstyven» W. W.s spor. Men de hadde naturligvis fremforalt funnet dr. Ebners egne fingeravtrykk på hans eget skrivebord, de samme som fantes på telefonskiven.
Dr. Ebner efterlot sig et brev, hvori han tok
skylden på sig alene og angav personlig hevn som
grunnen. Saken stansedes dermed. Å rote mere op i den
vilde bare bety, at private forhold blev bragt frem
som ikke hadde nogen betydning for en offentlig
undersøkelse. Statsadvokaten inntok derfor det
standpunkt, at ved dr. Ebners død var saken
egentlig sluttet med den enkle løsning, som er den
riktigste. Brøde og soning.
Således gled sakens personer igjen tilbake i dagliglivets almindelighet; hvad de umulig kunde ha gjort hvis det var kommet til en oprivende rettssak. Enhver kunde igjen beskjeftige sig med livets puslerier, dets gleder og sorger, hjemmets hygge eller uhygge og selskapslivets triumfer eller skuffelser. Og her i dette beroligende miljø dukker igjen hin dame op, som skimtes et øieblikk i begynnelsen av denne beretning, fru Udvej nemlig, den annen fru Udvej. Vi så henne bskjeftiget med forberedelsene til kongejubileets festligheter. Hun hadde tre sydamer hos sig. Og da hun hørte om fundet av den døde mann i Hammels villa, kom hun på gråten og utbrøt med den ekte kvinnelige logikk, som på en uforståelig måte
