Side:Rikets tilstand 03.djvu/5

Fra Wikikilden
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne siden er korrekturlest


anna arbeidsretta tiltak for langtidsmottakarar av sosialhjelp og innvandrarar, styrking av oppfølgingstenester for bustadlause og målretta forbetringar i stønadsordningane.

Med verknad frå 1. juli har sjølvstendig næringsdrivande fått rett til svangerskapspengar på tilsvarande vilkår som arbeidstakarar.

Regjeringa la i april fram ei stortingsmelding om barnehagefinansiering og ein odelstingsproposisjon om endringar i barnehagelova. Handsaminga i Stortinget av desse har ført til eit breitt forlik om barnehagepolitikken. Forliket skal sikre barnehageplass til alle og redusert foreldrebetaling. I 2002 vart det etablert nye barnehageplassar til 5 600 barn. Det er dobbelt så mange nye plassar som året før.

Ny lov om frittståande skolar er vedteken. Ho kjem i staden for nogjeldande privatskolelov og opnar for godkjenning av eit større mangfald av grunnskolar enn tidlegare.

Regjeringa har teke initiativ til ei reform av trusopplæringa, som Stortinget i hovudsak har slutta seg til.

*********

Regjeringa legg vekt på at FN er ein hjørnestein i norsk utanrikspolitikk og at organisasjonen har den globale hovudrolla i arbeidet for fred, tryggleik og utvikling.

Regjeringa har for å møte utfordringane frå grenseoverskridande kriminalitet teke aktivt del i dei delane av justis- og politisamarbeidet innanfor EU som Schengen-avtala gir høve til.

Regjeringa har arbeidd for å få etablert ein strategisk partnarskap mellom EU og NATO og gode deltakarrettar i forhold til EU for dei allierte landa som ikkje er medlemmer av EU. I mars overtok EU NATO-operasjonane i Makedonia. Dette er EUs første militære operasjon med bruk av NATO-ressursar, og Noreg tek del i operasjonen.

Regjeringa har også ført ein aktiv europapolitikk gjennom Europarådet og Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE).

Regjeringa har teke aktivt del i arbeidet med å tilpasse NATO til å møte dei nye tryggingstruslane. Det blir gjort både ved å styrkje den militære evna til alliansen og ved ei omlegging av den militære kommandostrukturen. Noreg har også støtta opp om utvidinga av alliansen og har hjelpt dei inviterte landa i førebuingane til medlemskap. Det har gjort sitt til å styrkje det viktige transatlantiske sambandet. Det allierte Joint Warfare Centre (JWC) som er lagt til Jåtta i Stavanger, har ansvar for utvikling av doktrinar og operasjonskonsept, planlegging, trening og øving innanfor alliansen.

Regjeringa har arbeidd aktivt for å fylle det nye samarbeidsforumet mellom NATO og Russland med konkret innhald. Regjeringa tok initiativet til å opprette ei eiga arbeidsgruppe for sivil beredskap og har arbeidd for at NATO-Russlandrådet også skal samarbeide om atomtryggleik i nordområda.

President Putins offisielle besøk i Noreg i november la eit godt grunnlag for å vidareutvikle det breie samarbeidet med Russland. Markeringa av 10-årsjubileet for opprettinga av Barentsregionen i januar streka under kor stor vekt både Noreg og Russland legg på det regionale samarbeidet i nord. Etter fleire år med forhandlingar skreiv ein i mai under ei rammeavtale som opnar for eit breitt internasjonalt samarbeid om å løyse atom- og miljøproblema i nord.

Forsvarssamarbeidet med Russland har også utvikla seg positivt det siste året. Ei omfattande felleserklæring som skisserer samarbeidet innanfor ei rekkje felt er underskriven.

Regjeringa har vidareført arbeidet for stabilitet og utvikling på Balkan og stør arbeidet med vidare integrering av landa i regionen i det euroatlantiske samarbeidet. Regjeringa har også auka innsatsen i Moldova, Kaukasus og Sentral-Asia.

Noreg har teke aktivt del i den nye forhandlingsrunden i verdshandelsorganisasjonen, WTO, der siktemålet er å styrkje det internasjonale handelssystemet og å sikre meir rettferdige internasjonale handelsvilkår.

Noreg har halde fram med sin aktive innsats for fred og konfliktløysing i Afrika, der Afrikas Horn