ving vart gjort av Stortinget i juni. Staten har fått i gang eit samarbeid med Oslo kommune og grunneigarane om ei forsert utvikling av området.
Noreg har teke aktivt del i arbeidet med å tilpasse NATO til den endra tryggingspolitiske situasjonen. Frå norsk side har vi streka under at NATO må stå best mogleg rusta til å møte truslane frå internasjonal terrorisme og spreiing av masseøydeleggingsvåpen.
Regjeringa har lagt vekt på å vidareutvikle og styrkje det transatlantiske samkvemet og arbeidd for å bevare det sterke interessefellesskapet mellom Europa og USA.
Regjeringa har også arbeidd for ei meir balansert fordeling av plikter og oppgåver mellom USA og Europa. Vi har derfor støtta aktivt opp om EUs tryggings- og forsvarspolitiske samarbeid. Det er bakgrunnen for at vi har sagt oss villige til å stille styrkar i samband med at EU skal overta FNs politioperasjon i Bosnia-Hercegovina.
Noreg har også arbeidd aktivt for eit styrkt alliert samarbeid med Russland. Opprettinga av NATO-Russland-rådet på toppmøtet i Roma i mai var banebrytande.
Noreg avslutta i oktober i fjor perioden som leiar for NATO-styrken i Kosovo (KFOR).
Noreg stør den komande utvidinga av EU. Den er eit viktig bidrag til varig fred og stabilitet i Europa. Gjennom Handlingsplanen for Noregs samarbeid med søkjarlanda har vi ønskt å bidra til å førebu søkjarlanda best mogleg på ein framtidig EU- og EØS-medlemsskap.
Regjeringa har ført vidare Noregs engasjement i Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE) og teke aktivt del i arbeidet med å gjere organisasjonen betre i stand til å førebyggje og løyse konfliktar.
Noreg har i 2002 vidareført engasjementet sitt saman med allierte og partnarland for å tryggje stabiliteten og ei demokratisk utvikling på Balkan. Regjeringa har sett det som viktig å medverke til å støtte konsolideringa av reformprosessane i landa på Vest-Balkan og at desse på sikt også skal integrerast i europeiske og transatlantiske samarbeidsinstitusjonar.
I vårt eige tosidige forhold til Russland har Regjeringa lagt vekt på å utvikle vidare det breie samarbeidet på område som miljø, atomtryggleik, utdanning, helse, forsvar og næringsliv. Samtidig er det klart at fleire av dei største utfordringane i forhold til Russland ikkje kan løysast utan gjennom eit nært samarbeid med det internasjonale samfunnet.
Det gjeld ikkje minst dei enorme atom- og miljøproblema i nord.
Regjeringa har ført vidare eit sterkt norsk engasjement for å verne om og styrkje menneskerettane. Den internasjonale straffedomstolen vart formelt etablert 1. juli i år.
Noregs aktive deltaking i Tryggingsrådet i FN og Noregs sterke engasjement for fred og forsoning er ført vidare. Arbeidet for fred og konfliktløysing i Afrika har stått sentralt på dagsordenen i Tryggingsrådet. Noreg har spelt ei viktig rolle mellom anna med omsyn til fredsinitiativ på Afrikas horn. Noreg har også teke aktivt del i tilrettelegginga av fredsprosessen for Sudan i samarbeid med mellom andre USA og Storbritannia. I mars spelte Noreg som formann i Tryggingsrådet ei nøkkelrolle i arbeidet med å få vedteke to viktige resolusjonar om Midtausten. Regjeringa har ved vedtak i Tryggingsrådet i mai fått gjennomslag for ei omlegging av sanksjonane mot Irak.
Regjeringa deltok i 2002 aktivt med å førebu og gjennomføre FN-konferansen om finansiering av utvikling i Mexico i mars, FNs spesialsesjon om barn i mai, der vi inkluderte barn som delegatar og Mattoppmøtet i Roma i juni.
Toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg sette søkelyset på sammenhenger mellom fattigdom, helse og miljø. Noreg var ein aktiv pådrivar for at det vart oppnådd resultat på viktige område som vatn og sanitær, skadelege kjemialiar og bevaring av biologisk mangfold.
Noreg har halde fram engasjementet sitt som tilretteleggjar for fredsprosessen på Sri Lanka og
