Side:Renæssansemennesker.djvu/174

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest

ført Medici’s indkaldelse: aristokratiet var Medici’s støtte.

Man behøver saaledes ikke være særlig gløgg for at se at politisk syn har Machiavelli ikke ændret. Huset Medici veiret da ogsaa hvad det var for en mand de hadde foran sig. Og er en tviler ikke nøid med de anførte breve, saa er der andre beviser: Machiavelli blev øieblikkelig avsat fra sin stilling i militskommissionen; nogen dage efter var han heller ikke længer sekretær i „Timandsraadet“, samtidig som ogsaa hans næmeste ven Biagio blev avsat. Under en kaution paa 1 000 dukater blev det ham forbudt at forlate republikkens grund, likesom han og Biagio paa ett aar ikke fik lov til at sætte sin fot i Signoria-paladset. Det forbud blev kun hævet, hvergang han var indkaldt for at avlægge regnskap for sin embedstid. Det regnskap avla han forøvrig med glans. —

Nogen maaneder senere er pave Giulio II død. Og vi har tidligere betragtet resultatet av hans utenrikspolitik: Italien staar fuld av tyskere, spaniere, schweizere istedenfor av franskmænd; da saa siden Spanien og Tyskland smelter sammen til ett under det habsburgske hus, er alt haab ute for halvøen. En to-tre uker efter hans død er kardinal Giovanni pave (mars 1513). Kroningen foregaar under vældige fester i Rom; og Firenze er stolt over sit bysbarn. Den ære kom jo staten dyrt at betale; det gik som en borger fra Genua sa, da han saa Firenze’s fryd: „Før dere har hat saamange paver som Genua, kommer dere nok paa egen bekostning til at lære hvad paveværdighet fører med sig for frie stæder.“