tilbaketog; den slæpte sig frem under trakasserier mellem de rivaliserende hærførere, som Machiavelli fik at snakke til fornuft, — under aabenbart forræderi fra de leiede kondottierers side, som han hadde at undersøke og dømme, — under tømt statskasse, som han hadde at fylde. Og alt dette under den mest intime og direkte indflydelse fra den stadig skiftende militære situation paa halvøen forøvrig. Til sine tider dovnet krigen helt av. Men hvergang Machiavelli fik maskineriet paa glid, var han stadig paa færde, skrev og skrev, sendte ordre og sold, sørget for tilførsel, forlikte de rivaliserende hærførere. Og samtidig hadde han at stelle med folket, som var under permanent misnøie som følge av alle disse uttællinger, og stundom truer bent frem med revolt.
Sommeren 1499 faar Machiavelli sin første ambassade. Den gjælder tidens mest berømte dame, den snedige Caterina Sforza, hertuginde av Imola og Forli i Romagna, av Sforza’ernes kraftige æt; kanske ogsaa tidens mest prøvede kvinde, bl. a. Cæsar Borgia’s ukuelige offer. En av renæssansens allermerkeligste skikkelser. En blodfuld storraade, motsætningsrik, sterk erotiskt anlagt og paa samme tid viljesterk, hvis personlige liv som kvinde tit kolliderer med stillingen som statsoverhoved. Ti hun var nok fuld av mandhaftig energi, men allikevel mest og paa sjælebunden kvinde, ute av likevegt, urolig som en hind. Naar vi nemlig titter igjennem hendes private opskrifter paa husraad, som jo egentlig skulde være mot sygdom og saar, saa er det recepterne paa skjønhetsmidler som har den første og allerstørste
