Side:Presten som ikke kunde brukes/22

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

til byen da der var noget galt med automobilen. Han kjørte ind til en „garage“ for at faa den undersøkt. „You’ve been driving fast without lubricating oil,“ sa manden som undersøkte maskinen. Nu maatte de vente i fire timer indtil bilen blev sat istand. Mrs. Setun gik ind paa hotellet mens W. U. og pastor Setun spaserte utaalmodig frem og tilbake paa gaterne.

 Men var tiden lang for dem derinde i byen, saa var den likesaa lang for folkene i Glenfield kirke. De sat og ventet og ventet. Gamle Gurine Hendrums kaffe, som var den bedste i verden, og som hun nu hadde laget særskilt god for denne anledning, holdt paa at bli kold, og skulde hun koke den op igjen, var hun ræd det vilde bli gammelsmak paa den.

 Endelig, da klokken var femten minutter over ni, saa de lyset av en automobil som kom henimot kirken. Nu gjaldt det at faa sangkoret paa sin plads og hele forsamlingen stille og andægtig. Pastor Johnson tok selv plads i kordøren, og da John Asber som stod vakt nede ved døren gav tegnet, stemte sangkoret i og sang: „O hvor saligt at erfare, broder­kjærlighetens baand.“ W. U. Nelson førte pastor og Mrs. Setun frem til kordøren, hvor pastor Carl Johnson tok imot dem med et varmt haandtryk, idet han gjorde en elastisk bøining med hele legemet. Efterpaa bød han de nys ankomne prestefolk hver sin stol tæt ind til alterringen.

 Programmet bestod av en liten velkomsttale av W. U. Nelson, flere sange av sangkoret og en festtale av pastor Carl Johnson. W. U. kunde dog ikke si meget. Han