Side:Presten som ikke kunde brukes/15

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

utover sommeren, da han intet kald hadde at flytte til.

 Lørdag eftermiddag før han skulde holde sin avskedspræken gik han en tur bortover imot kirken. Han vilde tilbringe en liten stille stund i det kjendte, kjære gudshus. Han gik op til alteret, gik indenfor alterringen og knælet paa bedeskammelen. Han forblev længe i bøn til Gud, længere end han selv visste av. Da han stod op og saa omkring sig blev han var en ung gut som laa knælende paa alterringen bak presten. „Hvorledes er du kommet her, Martin?“ sa presten. „Jo,“ sa Martin, „jeg saa du gik ind i kirken og fulgte, fordi jeg vilde si dig noget før du reiser. Jeg vilde fortælle dig, at jeg har bestemt mig paa at bli prest, dersom Gud vil hjælpe mig og lede mig.“ „Tak, Gud,“ sa pastor Reierson, „saa har jeg da ikke arbeidet forgjæves i Glenfield menighet.“ Presten og Martin talte nu længe sammen. Men naar Martin fortalte om hvorledes han under konfirmations­forberedelsen hadde blit paavirket og vakt, og hvorledes han efter tunge indre kampe hadde faat fred med Gud i en god samvittighet, og fik glæde sig i en hel og fuld frelse i Jesus Kristus, grep det presten slik, at han ikke kunde holde taarerne tilbake. En stund efter kunde man se to lykkelige mennesker gaa ned over landeveien fra Glenfield kirke. Det var pastor Reierson og den unge Martin Warnes.

 Den næste dag, søndag, holdt pastor Reierson sin avskedspræken i Glenfield menighet. Der var mange folk samlet. Nogen av menighets­folkene hadde allerede begyndt at forstaa og skatte pastor Reiersons tunge og alvorlige