TRUSLER MOT MYNDIGHETSPERSONER
Det ble ikke gjennomført fysiske angrep på myndighetspersoner[1] i Norge i 2009. Det var heller ikke noen økning i antall fremsatte trusler[2]. Omfanget av negative ytringer mot myndighetspersoner var vedvarende høyt.
Trusler mot myndighetspersoner fremsettes for det meste av personer som er i psykisk ubalanse. Deres psykiske tilstand varierer og er avhengig av behandlingstiltak og livssituasjon. Mange trusselutøvere misbruker rusmidler, noe som kan bidra til å redusere terskelen for å komme med truende utsagn. Bakgrunnen for å fremsette trusler mot myndighetspersoner handler ofte om en opplevelse av å ha blitt krenket av myndighetene. Trusselen fremsettes for å få utløp for frustrasjon, tilkjennegi misnøye, vekke oppmerksomhet eller utøve politisk press og påvirkning. Hvilke konkrete politikere som utsettes for trusler, har ofte sammenheng med deres fagansvar og medieeksponering.
I de fleste tilfeller er det ingen sammenheng mellom uttalte trusler og faktiske for søk på å påføre myndighetspersoner fysisk skade. Internasjonal erfaring viser at fysiske angrep mot myndighetspersoner stort sett utføres av personer som ikke har framsatt trusler i forkant. I de fleste tilfellene har imidlertid personene vist interesse for myndighetspersonen tidligere. Utfordringen for PST er å få informasjon om potensielle trusselutøvere på et så tidlig tidspunkt at fysiske angrep kan forebygges.
PST forventer at myndighetspersoner i Norge vil motta trusler også i 2010, men en vesentlig økning er ikke sannsynlig. Trusselutøverne vil sannsynligvis være motivert av det samme som tidligere. De fleste truslene vil trolig ikke bli for søkt omsatt i handling. Eventuelle fysiske angrep eller for ulemping av myndighetspersoner vil sannsynligvis skje uten for utgående trusler og oftest spontant.
Sosiale nettmedier som Twitter, Facebook, blogger og ulike debattfora på Internett har blitt viktige arenaer for samfunnsdebatten. Nettmediene gjør det lettere for publikum å ytre seg overfor eller om myndighetspersoner. Terskelen for å ytre seg kritisk har mest sannsynlig blitt lavere. Ytringer fremmes gjerne impulsivt, i affekt eller under ruspåvirkning, og bærer preg av å være lite gjennomtenkte. Denne type aktivitet kan bidra til at frustrasjon og misnøye får utløp. Imidlertid kan slike ytringer på Internett også føre til at personer oppildner hverandre. PST forventer at truslene i 2010 hovedsaklig vil bli fremmet gjennom ulike sosiale nettmedier.
Nyere nettmedier bidrar til at personer i Norge løpende kan få et ufiltrert tilfang av informasjon, herunder lyd og bilde, fra internasjonale konflikter og saker som oppfattes provoserende av enkelte. Frustrasjon og maktesløshet kan rettes mot de som anses å være ansvarlige norske myndighetspersoner eller fremmede lands representasjoner i Norge. PST forventer at internasjonale konflikter og kontroversielle saker også i 2010 vil kunne føre til aggresjon og trusler
mot norske og utenlandske myndighetspersoner.
- ↑ Med myndighetspersoner forstår vi medlemmer av kongehuset, Stortinget, regjeringen og Høyesterett, samt representanter for fremmede stater som oppholder seg i Norge. I tillegg kan PST, etter beslutning fra Justisdepartementet, gis et forebyggende ansvar for andre trusselutsatte personer.
- ↑ PST anser at det foreligger en trussel dersom en person tilkjennegir eller må antas å ha intensjon om og kapasitet til å påføre en myndighetsperson fysisk skade.
