Side:Obstfelder - Digte.djvu/49

Fra Wikikilden
Denne siden er korrekturlest
51


. . . Maanen er borte.
Ogsaa stjernerne er sluknet.
Roserne og liljerne sover.
Se, daggry ets kyske skjær kysser,
kysser kirkespiret.

Daggry!
Gi’s der paa jorden blandt kvinder én
kysk?