Side:Obstfelder - Digte.djvu/30

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
32


Men vi som blev igjen,
som ikke kjendte hende,
men saa, hvor hun var angst,
vi vil stanse og be en bøn:

Hadets dæmoner, mørke skjæbne,
spar hende!
Lyttende engle, arnens feer,
var hende!
Trampende love, glædens bødler
glem hende!
Lønlige elskov, lune solskin,
gjem hende!

Brødre og søstre!
Se, solen daler!
Lad flagre over bruden blomster
og sange om livets bryllupsnat,
mens solen segner.