Side:Obstfelder - Digte.djvu/24

Fra Wikikilden
Denne siden er godkjent
Al skabningen sukker.
(1890.)

Al skabningen sukker.

Bævende spørger det.
Bølgende hvisker det.

Fuglene klynger sig sammen,
læser hinandens øine.

Og vesterfra
ror vinden saa tungt,
og østerfra
banker søens pulse.

Skabningen lider.