vid dat. Detta skáldskaparriki, hvari Öhlenschlæger red[1] so lengi, er jau fyri störsti lutinn byggd med hini hövdingjar og merkismenn, som ferdast og tala i Nordmannanna saga. „Hvat vilja Danirni med vári hövdingjar og kappar! vilja dei nida oss? Dei kunni inki halda Noregsövringin fram til endinn; me norröni böndr komu aldri á Sjælands grunn, fyri som seldi plogöykir at sveita undir ridifutins svipusmell. Vilja dei hevna sig á hini Ynglingakonungar, fyri di dei letu oss, dei tregi, einlyndi bondakarlar halda odalinn sinn, og nu ettir at dei hava brotit deirra gravir, öydt deirra minnismork, bjoda deirra hági hamar uppattr, fyri á einn skáldakonungs laushugada bod at gera kunsttjonusta fyri Danafolkit undir rop og glymjandi handslog? Elr er dessi skáldskap einn audmjuk og rædd blotsong, hina tiljur eitt hov, reist til dyrkan av dei gamli Nordmannanna
andar, hvar deirra likneskjur vid godins truarmátt verda magnadi[2] til röyving[3] og
