dat er blominn, som einn med letti og rikliga kan suga vitan av um norrönabragdit.
Heimssagan liggr uppslegin fyri oss, og me lesa um bokverkin tjodanna. Me sjá, at Grikkanna og Romverjanna bokverk strakst, dá dei fengu inngáng i vestrlondin,[1] vurdu haldin fyri fullkomin; deirra snid[2] vard gjaldgengd,[3] og tjodirna vildi lengi bert rita som Grikkir og Romverjar. Inki var likligara; dar funnust inki adra mynstr. Men me sjá do stendugt i sogunni ein tilneiging til eitt annat snid, hvarigenum folkit kann kennast lettast og best; og tidin rettdömir detta, og kallar dei skáldin, som skildra sjalvstendugast og likast livanda livit, gullaldarritmenn, likasofullt som Aristophanes og Plautus. Dat er do fyrst nu, at dessi tilneiging kann segjast byrja med rett medvitan; og hverr vil tvila um, at hina tjodir, som ganga framan fyri oss i sidhevd,[4] Franskmenn og Englendingar, um dei havdi kennt eitt tjodligt bokverk, at dei undir deirra soguliga framfar kappsamliga havdi
