Side:Norges land og folk - Tromsø amt 1.djvu/263

Fra Wikikilden
Denne siden er ikke korrekturlest

252 TROMSØ ‘mT. vagge), Markusdalen og Lappeskaret, S—tallovagge, Vuoksavagge, Givsakvagge og strækker sig omkring Lemetfjeld, Vasdalsfjeld indtil rigsgrændsen mellem røserne 289 og 92. Var-“1“()g(1.vk(1 er en smuk dal med høie, grønne lier, skikkede til Sommerbeite. Alla-myge har nok saa gode græslier og ligesaa Markusdalen. Stallovagge er vakkert bevokset med græs, men lide11. Her er son1merbeite for 2 5OO ren Lakop(11“tiPt eller 1S’t?1oranjargga-b(ell(1 i Balsfjord og Lyngen eller strækningen omkring Lakojavrre, Tverdalen (Doaresvagge). akslen omkring RasSevarreÖokka og Pigti-ndskaret, lierne over skog- grændSen paa Rismaalstind og skaret mellem denne og Doares- varre er noget sønderskaaret og ligger temmelig høit over havet Her er beiter for 250O ren. — Gz1kke.s1—agge og Spineg(1iss(1p(u-t-ief i Lyngen (I(ldonjargga-l)ælle har gode og sammenhængende renbeiter. Gukkesvagge danner i for- bindelse med lierne paa begge sider ypperlige beitesmarker for renen. Her kan havne 250O ren. R—ippoHm-(p(artiet i Lyngen har stor udstrækning, men med meget sten og grus. 0mkring Govd(lajavrre er der lidt græs ud paa sommeren. Govddavagge strækker Sig helt indtil rigsgrænd- Sen. Den sydligste del af dalen er nogenlunde bevokset med græs, men den største del er steril og høitliggende. 0mkring Markus- fjeld er der lier med renheite. Lavkkavagge munder ud i Skibotndalen; den øverste del er steril, men den nederste del mod Skibotndalen er noksaa godt bevokset med græs. Lien langs LaVkkaoaivVe har ogsaa renheite. De smaadale, der gjennem Lavk- kavagge Staar i forbindelse med dette pa1—ti, er vel bevoksede med græs og tidlig Sl1Gl)H1’e. Stuorajuomvagge er en vakker liden ren- beitesdal. Feltet er altfor vidtstrakt, og det er daarlig forsynet med græs i sin største udstrækning, der er fuldt af myg i den sydligste del og flere flytveie. Trods størrelsen er her ikke beite for mere end 30O ren. Â)alla— og Goalseuar-rPpartiet i Lyngen bestaar af: 1. Glim- ’L’(’(Z(lfll‘t’(I“(jg(3, der gaar op fra Selnes mellem A)allavarr(‘ og Rita- varres aksel og ender i en botn, der har en vældig isbræ. I dens høie lier havner ren. 2. Â)allaCar)—e-lokta er en stor, vakker, græsrig terrasse paa Njallavarres nordside. Njallavarres lier er græsbevoksede høit opover og danner fortrinlige beiter. 3. Lyngs- (Ialen er en noget trang dal med steile, men vel græsbevoksede lier. 4. Goals(“:.?agge er godt græsbevokest og skikket til beites- mai-k for renen. 5. (7oalsevar-re-lokta har godt renheite. Hele det beskrevne strøg kan rumme 3O() ren. i[d(lonjargga i Lyngen og Karlsø kalder finnerne halvøen fra Lyngsei(let 111ellem Kjosen, Ulfsfjorden og Lyngsfjorden; den ha-r sit yderste punkt i Lyngstuen. Hele fjeldkjeden ligefra Lyngsei-